Alt om autoflower - vekstfaktorer

• 1. Lysbehov
• 2. Plantetreningsteknikker
• 3. Mikrobiell symbiose

1. Lysbehov

Som vi forklarte i Del 1: Utvikling og vekst, drar all autoflowering-cannabis nytte av Ruderalis-gener -- noe som gir raskere og mer robuste planter uten behov for å endre lysplaner for å sette i gang blomstringen. Utviklingen av autoflower-strains betyr at du kan oppnå imponerende avlinger hvis du gir optimale forhold og riktige teknikker. Disse vekstfaktorene er enkle å forstå, og vi håper dette vil overbevise mange dyrkere til å prøve autoflower. Når frøet har spiret og blitt plantet, bør det holdes i samme miljø helt til innhøstingen. Autoflowers liker dårlig "ompotting". Regel nummer 1 er at jo flere lystimer, jo bedre. Dette er hovedgrunnen til at innendørs-dyrking ofte gir større avling, selv om LED-lys aldri helt kan måle seg med solas kraft. Du kan gi en autoflower 24 timer lys innendørs, men bare omtrent halvparten av det utendørs.

Selv om dette ofte diskuteres blant autoflower-dyrkere, er det generelle rådet nå for tiden at et lystidsregime på 18/6 (dvs. 18 timer lys og 6 timer mørke) eller 20/4 gir best resultat til innhøstingen. Selv om autoflower vil gjennomføre hele livssyklusen under alle lysforhold, mener de fleste dyrkere at 24/0 kan gi litt mindre avling og svakere topper. Akkurat som oss trenger cannabisplanter litt hvile. Gi planten så mye lys du kan (maks 20 timer pr dag innendørs), samt riktig mengde vann og næring innen riktig pH-område, og som autoflower vil den blomstre av seg selv i løpet av noen uker. Men for å utnytte plantens fulle vekstpotensial finnes det noen triks du kan prøve.

Husker du noe fra biologitimen, så vet du at planter trenger lys for å utføre den viktige fysiologiske prosessen som er fotosyntese. Men planter er ikke alene om dette, alger og enkelte bakterier bruker også sollys til å lage sin egen energi. Under fotosyntesen bruker planter energien fra lyset de tar opp til å omdanne karbondioksid fra lufta og vann fra jorda til sukker og oksygen. Denne prosessen gir planter mange fordeler. Energien de får gjør at de kan vokse, reparere skadde vev og bli så produktive som mulig.

2. Plantetreningsteknikker

“Low-Stress Training” eller LST er egentlig metoden der man forsiktig bøyer (og fester med myk hyssing eller bøyelig tråd) greinene slik at de danner et bredere plantekrone -- som betyr at hver grein får mer lys. I motsetning til HST-teknikker som topping, fimming, super cropping osv., er denne treningsformen ment å ikke skade planten på noen måte. Dette er ekstra viktig for autoflower-strains, fordi de ikke har lang veksttid til å hente seg inn fra slike inngrep.

LST fungerer best når det utføres gradvis, annenhver dag, mens greinene fortsatt er fleksible nok til å bøye seg lett. Det er enklest å bøye nærmest tuppen av greinene. Du vil gradvis oppnå optimal planteform etter hvert som hver bøyd grein naturlig vender seg opp mot lyset. Førstegangs-dyrkere av autoflower bør styre unna “topping” av planta før LST (dette betyr å kutte av hovedgreina for å stimulere flatere og mer robust vekst). Autoflower har kortere vekstfase og mindre tid til å komme seg etter sjokk. Har du derimot erfaring og en sunn, hurtigvoksende plante med minst 4 noder (blader i par), kan du fint «klippe tuppen» (en samling små blader).

“FIMing” er en mindre drastisk variant av topping. I stedet for å skjære av toppen på stilken, fjerner du bare helt øverst på tuppen og skaper mindre stress for planten. Ulempen er at, i motsetning til topping, vil FIMing sjelden føre til delt hovedstamme (altså to hovedtopper). "Ingen teknikk"-trening er LST på sitt enkleste -- hvor hovedstammen bøyes tidlig slik at hele planten gror horisontalt, og videre LST ikke er nødvendig.

Strategisk defoliering av innendørsplanter (er stort sett unødvendig ute i sola som flytter seg over himmelen) er i praksis å knipe blader under den kritiske, tidlige blomstringsfasen for å gi flest mulig knopper ekstra lys og luft. Som nevnt over, er du velkommen til å eksperimentere med akkurat de treningsmetodene du vil, men alle former for HST kan ha negative effekter for autoflowers. Fast Buds tilbyr tre “XXL yield”-strains: Six Shooter og Tangie'matic -- pluss den splitter nye Blue Dream'matic!

3. Mikrobiell symbiose

Små organismer i jorda spiller også en nøkkelrolle for cannabisens helse og optimal vekst. Visste du at det finnes mengder av små skapninger kalt mikrober som hjelper cannabisplanten å vokse seg stor og sterk? Det stemmer! Disse små hjelperne har stor betydning for plantens trivsel. Først, la oss se på jorda. Mikrobene bryter ned organisk materiale, som døde blader og annet plantemateriale, til næringsstoffer som cannabisplanten kan ta opp. De hjelper også planten å absorbere disse næringsstoffene mer effektivt, så den vokser raskere og blir sterkere. Mikrobene lever ikke bare i jorda, men også på selve planten. Disse nyttige bakteriene og soppene beskytter planten mot skadelige patogener og skadedyr, som mugg og insekter. De kan til og med styrke plantens naturlige forsvar, slik at den blir mer motstandsdyktig mot sykdom.

Én type mikrobe som er spesielt nyttig for cannabis, er mykorrhiza-sopp. Disse soppene danner et symbiotisk forhold til plantens røtter, og lager små tråder som hjelper planten å ta opp næring og vann fra jorda. De kan til og med gjøre det lettere for planten å håndtere miljøstress, som tørke eller næringsmangel. En annen nyttig mikrobegruppe er nitrogenfikserende bakterier. Disse tar nitrogen fra lufta og gjør det om til en form planten kan bruke. Du kan dra nytte av mikrober på flere måter som dyrker for bedre resultat, blant annet ved å tilsette mykorrhiza og Trichoderma på stiklinger, og bruke kompost-te som bladgjødsel.