Inne i vårt testrom: Hva skjer etter måneder med avl?

Avl slutter ikke når en ny generasjon frø er produsert.
På mange måter er det da en av de viktigste delene begynner: testing av resultatene.

Tidsforløpet nedenfor ble tatt opp inne i et av våre testrom, hvor flere av våre nyeste autoflower-avlsprosjekter dyrkes side om side.

Det du ser på kan se ut som en enkel dyrkingssyklus komprimert til et par sekunder. I virkeligheten representerer det rundt tre og en halv til fire måneder med kontinuerlig observasjon, dokumentasjon og evaluering etter måneder, og noen ganger år, med avlsarbeid i forkant.

Fra avl til testing

Hvert avlsprosjekt starter med en retning. Vi kan jobbe med å forbedre ensartethet, blomstringstid, struktur, vitalitet, farge, terpenuttrykk eller en annen egenskap ved en eksisterende linje. I andre tilfeller utvikler vi noe helt nytt.

Disse beslutningene kan ta flere generasjoner å arbeide gjennom.

Men til slutt kommer vi til punktet der vi må slutte å se på hva vi forventer at genetikken skal gjøre, og dyrke en populasjon for å se hva de faktisk gjør.
Det er formålet med disse testrommene.

Forskjellige populasjoner blir dyrket og observert gjennom hele livssyklusen slik at vi kan sammenligne resultatene med målene som ble satt under avlingen.
Og viktigst av alt: testingen starter ikke ved innhøsting.

Tre til fire måneder med data

Fra det øyeblikket plantene begynner å utvikle seg, samler vi allerede informasjon. Gjennom hele syklusen dokumenterer vårt avlsteam hvordan hver populasjon oppfører seg.

Vi ser på hvilke planter som utvikler seg raskere og hvilke som er tregere. Vi følger forskjeller i vitalitet, struktur og blomstringstid. Vi observerer hvor ensartet populasjonen utvikler seg, og hvordan individuelle planter reagerer når forholdene ikke er helt perfekte.

Endringer i vanning, miljøforhold, lysintensitet eller andre former for stress kan avdekke forskjeller som kanskje ikke er synlige under helt kontrollerte forhold.

Og det er nyttig informasjon.

At en plante ser fin ut ved slutten av blomstringen er bare en liten del av bildet.
Vi vil forstå hvordan den kom dit.

Hvor raskt utviklet den seg? Hvordan endret strukturen seg gjennom syklusen? Hvor konsistent blomstret populasjonen? Reagerte enkelte individer annerledes på miljøendringer? Var det egenskaper som dukket opp gjentatte ganger i populasjonen, eller kun hos enkelte planter?

Alle disse observasjonene blir del av den endelige vurderingen.

Vi ser på populasjonen først

Noe av det viktigste for oss er å ikke bedømme genetikk basert på én eksepsjonell plante.

Et vakkert individ kan gi et flott bilde, men sier ikke nødvendigvis mye om hvor konsekvent en frølinje er.

Derfor ser vi først på populasjonen som helhet.
Vi sammenligner det vi observerer med målene for akkurat det avlsprosjektet: generell ensartethet, utvikling, blomstringsatferd, struktur, vitalitet og de egenskapene vi har selektert for gjennom tidligere generasjoner.

Dette gir oss et langt bedre bilde av hva genetikken faktisk produserer.
Først deretter går vi dypere inn på enkeltplantene.

Deretter går vi plante for plante

Innhøsting avslutter heller ikke testen. Når plantene er klare, kan hver enkelt høstes, dokumenteres og vurderes separat.

På dette stadiet kan vi legge til egenskaper som ikke kunne vurderes fullt tidligere i syklusen.

Plantene kan sammenlignes individuelt, mens informasjonen som er samlet gjennom de forrige månedene forblir knyttet til sluttresultatet.

Den kombinasjonen er viktig.

I stedet for å bare se på den ferdige blomsten, kan vi sammenligne det endelige uttrykket med alt vi allerede vet om hvordan akkurat denne planten har utviklet seg.

Resultatet er et langt mer komplett bilde av både individet og populasjonen det kom fra.

Noen ganger er svaret: Ikke enda

Testingen er ikke der for å bekrefte at alt vi har avlet frem er bra — den skal fortelle oss hva som faktisk har skjedd.

Noen ganger bekrefter en populasjon akkurat det vi håpet å oppnå.

Noen ganger ser vi betydelig forbedring, men også noe som krever en generasjon til med arbeid.

Og innimellom tar resultatene prosjektet i en helt uventet retning.

Det er også nyttig.

Informasjonen som hentes inn under testene går direkte tilbake til avlsbeslutningene våre: hva vi beholder, hva vi endrer, hva som trenger mer seleksjon og hva som ikke er klart for videre utvikling.

Det er derfor disse rommene er en viktig del av avlsprosessen.

Fire måneder på noen sekunder

Tidsforløpet får hele prosessen til å virke utrolig rask.

Planter dukker opp, bladverket fyller rommet, blomstringen skrider frem og plutselig er alt klart for innhøsting.

I virkeligheten skjuler det seg bak disse sekundene måneder med målinger, observasjoner og beslutninger — og ofte år med avlsarbeid før plantene i det hele tatt kom inn i dette rommet.

Vi syntes det var verdt å vise denne siden av prosessen.

Ikke bare den utvalgte sluttplanten, ikke bare bildet som til slutt havner på en strainside. Populasjonen bak resultatet.

For før vi beskriver genetikk, slipper dem på markedet eller bestemmer at et avlsprosjekt er ferdig, vil vi se hva denne genetikken faktisk gjør.
Avl. Dyrk. Dokumenter. Test. Evaluer. Gjenta.