Cannabis-infunderte treningsøkter: Myte eller magi for å øke fysisk utholdenhet og restitusjon?
- 1. Avdekking av det fysiologiske samspillet: cannabis og treningsprestasjon
- 2. Å bygge bro mellom myte og virkelighet: cannabis og restitusjon etter trening
- 3. Utøvere og cannabis: trender, vaner og bekymringer
- 4. Avlive misforståelser og adressere bekymringer: et kritisk blikk
- 5. Individuelle hensyn: finn din balanse
- 6. Veien videre: behov for fremtidig forskning
- 7. Konklusjon: avdekking av det reelle potensialet til cannabis-infunderte treningsøkter
I de senere år har skjæringspunktet mellom cannabisbruk og fysisk trening blitt et hett tema. Drevet av anekdotiske rapporter og nye produkter, har ideen om cannabis-infunderte treningsøkter fanget fantasien til treningsentusiaster. Det florerer påstander om at det kan øke prestasjonen, gi økt motivasjon og fremskynde restitusjon etter trening. Men midt i all denne begeistringen trengs et kritisk blikk. Finnes det vitenskapelig belegg for påstandene om cannabis og trening?
Denne artikkelen tar deg med på en undersøkende reise der vi gransker ulike studier for å avdekke de reelle konsekvensene av cannabis-infunderte treningsøkter på fysisk utholdenhet og restitusjon. Vi dykker ned i det fysiologiske samspillet mellom cannabis og trening, utforsker mulige fordeler og ulemper for utøvere på alle nivåer, og vurderer kritisk dagens forskningsstatus.
Avdekking av det fysiologiske samspillet: Cannabis og treningsprestasjon
Å forstå det fysiologiske samspillet mellom cannabis og trening danner grunnlaget for å kunne vurdere den mulige påvirkningen på prestasjon. Kroppen er et komplekst system, og tilførsel av cannabis tilfører ytterligere kompleksitet. Studier, for eksempel Bidwell et al. (2020), belyser det intrikate forholdet mellom bruksmønstre for cannabis og treningsvaner. Gjennom grundige analyser av dagbøker har forskere observert hvordan cannabisbruk kan påvirke fysisk utholdenhet og treningsdeltakelse. Dette understreker betydningen av individuelle forskjeller i bruksmønster og potensialet for påvirkning på treningsutfall.
I en studie med 98 deltakere (77 cannabisbrukere, 21 ikke-brukere) gjennomførte deltakerne en baseline-vurdering og førte dagbok i 30 dager om cannabisbruk, kosthold og trening. Cannabisbrukerne var delt inn etter bruk av THC-dominerte (n = 36) eller CBD-holdige (n = 41) blomsterprodukter gjennom hele studien. Resultatene viste ingen vesentlige ulikheter i BMI eller treningsadferd mellom brukere og ikke-brukere, og det ble heller ikke observert forskjeller i treningsfrekvens eller varighet over de 30 dagene.
Likevel viste brukere noe høyere inntak av salte snacks og hurtigmat daglig sammenlignet med ikke-brukere, i tillegg til økt frukt-/grønnsaksinntak og salte snacks på dager med cannabisbruk. Innholdet av cannabinoider i produktet hadde ingen påvirkning på disse mønstrene. Studien antyder en begrenset sammenheng mellom cannabisbruk og trening, men fremhever behovet for mer forskning på påvirkningen på kostholdsvaner og ikke-adferdsrelaterte veier til overvekt og kroniske sykdommer.
Ytterligere innsikt oppnås ved å utforske de akutte effektene av cannabis på treningsopplevelser. Kryssstudien til Kennedy et al. (2016) undersøkte den subjektive opplevelsen av kondisjonstrening etter inntak av kommersielt tilgjengelige cannabisprodukter. Funnene gir nyttig innsikt i de nyanserte dynamikkene mellom cannabisbruk og treningsdeltakelse. Rapporterte deltakerne økt treningsglede? Økt fokus? Disse subjektive erfaringene gir et bredere bilde av hvordan cannabis kan påvirke opplevelsen av anstrengelse og treningsglede generelt.
I en annen studie ble totalt 122 regelmessige cannabisbrukere, bekreftet gjennom urinprøver, rekruttert fra lokalmiljøer og idrettslag på lokalt nivå. Deltakerne skulle være minst 19 år og fri for visse medisinske og psykiatriske tilstander. Alle ga skriftlig samtykke, og studien fulgte etiske retningslinjer. Studien inkluderte et introduksjonsbesøk og fire eksperimentelle besøk der deltakerne gjennomgikk tester av aerob kapasitet og treningsprotokoller under ulike forhold, inkludert inhalasjon av cannabis.
Inhalering av cannabis ble utført ved bruk av ulike metoder og produkter, mens fysiologiske responser og treningsprestasjon ble målt. Resultatene viste at inhalering av THC-holdig cannabis ga endringer i fysiologiske responser under både submaksimal og maksimal trening, og førte til redusert treningsprestasjon, mens CBD-holdig cannabis ikke ga slike effekter.
Studien antyder at inntaksmåten, spesielt THC-innhold, påvirker fysiologiske responser på trening og resultatene. Dette understreker viktigheten av å hensynta bruksmønstre og sammensetning når man undersøker effektene av cannabis på fysisk aktivitet.
Bildet er imidlertid ikke helgrønt. Undersøkelser utført av Roquet et al. (2013) stiller spørsmål ved ideen om cannabis som prestasjonsfremmer. De undersøkte den direkte påvirkningen av THC-holdig cannabis på sykkelprestasjon i en tidstest. Resultatene var tydelige – cannabisbruk svekket faktisk prestasjonen for noen, men kan potensielt fremme eller forbedre fokus for et mindretall, noe som kan omtales som prestasjonsfremmende effekt. Disse funnene utfordrer den gjengse oppfatningen og fremhever behovet for å ta hensyn til spesifikke cannabisvarianter og dominerende cannabinoider (THC, CBD).
Å bygge bro mellom myte og virkelighet: Cannabis og restitusjon etter trening
Effektiv restitusjon etter trening er avgjørende for optimal prestasjon. Cannabis har blitt foreslått som et mulig hjelpemiddel i denne prosessen, men støttes det av vitenskapen? Systematiske gjennomganger er nyttige verktøy for å oppsummere eksisterende forskning. Gjennomgangen av Lanza og Teeter (2018) vurderte litteraturen grundig for å avklare påvirkningen av cannabis på treningsprestasjon og restitusjon. Ved å analysere funn fra ulike studier gir denne gjennomgangen et nyansert bilde av cannabis sin virkning på restitusjon etter trening.
Muligheten for at spesifikke cannabis-forbindelser, særlig CBD, kan ha effekt er et spennende forskningsfelt. Johnson et al. (2020) undersøkte effektene av CBD på restitusjonsmarkører som betennelse og muskelsmerter. Funnene antyder at CBD kan fremskynde restitusjon gjennom sine antiinflammatoriske egenskaper. Dette gir håp for utøvere som ønsker naturlige tilskudd for å optimalisere restitusjonen etter trening.
Et frivillig, anonymt nettbasert spørreskjema med tittelen 'Cannabis og trening' ble promotert via sosiale medier og plakater, og samlet inn data fra juni til november 2022. Deltakerne måtte være over 18 år, cannabisbrukere og regelmessig fysisk aktive. Undersøkelsen dekket cannabisbruk, treningsvaner, restitusjonsmetoder og demografi med sikret anonymitet. Studien var godkjent av Kent State University Institutional Review Board. Det ble brukt ulike spørsmålsformater for å kartlegge cannabisvaner, treningsvaner og restitusjonsmetoder. Detaljer om bruk av CBD og THC ble samlet inn sammen med hyppighet, intensitet og foretrukne treningsmetoder. Statistisk analyse ble utført med SPSS og signifikansnivå satt til p ≤ 0.05.
I alt 111 deltakere fullførte undersøkelsen, alle rapporterte regelmessig trening og cannabisbruk. Kvinner utgjorde 59 %, menn 39 %, og ikke-binære 2 %. Flertallet av deltakerne var kaukasiske, med variert utdanning og inntekt. De fleste rapporterte regelmessig kondisjons- (85 %) og styrketrening (85 %), mange drev med begge deler. Brukere av CBD og THC skilte seg i intensitetspreferanser, der CBD-brukere oftere valgte høyere intensitet.
Deltakerne brukte ofte edibles, vaping og røyking ved inntak av THC, og rapporterte ulike negative effekter. CBD ble hovedsakelig brukt for søvnhjelp og avslapning, mens THC oftest ble inntatt for avslapning. Mange mente cannabis hjalp på restitusjon; 93 % ga sin tilslutning til CBD og 87 % til THC som restitusjonshjelp. Tilskuddene brukerne tok ellers var stort sett like, med fokus på prestasjon og restitusjon.
Studien antyder at folk aktivt bruker både CBD og THC som del av restitusjonen etter trening. Selv om flere data trengs, fremhever funnene cannabis sin mulige rolle for smertelindring, betennelsesdemping og søvn – nøkkelaspekter ved restitusjon. Imidlertid kreves det mer forskning for å forstå de komplekse samspillet mellom cannabisforbindelser og kroppens restitusjonsprosesser. Optimal dosering, tidspunkt og samspill med andre restitusjonstrategier må også undersøkes nærmere.
Utøvere og cannabis: Trender, vaner og bekymringer
Å forstå utbredelsen av cannabisbruk blant utøvere og konsekvensene for treningsprestasjon er viktig. Studier som Lanza et al. (2018) undersøkte effektene av treningsintervensjoner blant cannabisbrukere og ikke-brukere, spesielt i eldre aldersgrupper. Funnene deres belyser behov for mer forskning for å forstå det sammensatte forholdet mellom cannabisbruk, treningsvaner og helseeffekter i ulike befolkningsgrupper. Et annet viktig område er sammenhengen mellom cannabisbruk og treningsmønstre blant unge.
Studien til Moore et al. (2018) undersøkte denne sammenhengen spesielt blant ungdom som drev med muskelbyggende trening. Å forstå slike mønstre er avgjørende for å utvikle målrettede tiltak for å fremme sunn livsstil og redusere potensiell helserisiko blant unge. Dessuten fortjener cannabisbrukens mulige påvirkning på spesifikke treningsmetoder økt oppmerksomhet. Påvirker det styrketrening annerledes enn utholdenhetstrening? Hva med yoga eller andre bevisste bevegelsesformer? Fremtidig forskning bør undersøke slike spørsmål for å kunne gi mer konkret veiledning til utøvere som vurderer cannabis i treningsregimet sitt.
Avlive misforståelser og adressere bekymringer: Et kritisk blikk
Selv om det finnes mange påstander om fordelene med cannabis-infunderte treningsøkter, er det viktig å vurdere mulige ulemper og risikoer forbundet med bruk under trening. Studier som kommentaren av Ware og Gamsa (2018) gir en grundig analyse av eksisterende forskning på feltet, synliggjør hull, men peker også på behovet for videre forskning. Dette bidrar til en mer nyansert forståelse av cannabisbruk innen treningsvitenskap. Ved å omfavne en streng vitenskapelig tilnærming kan vi bevege oss forbi anekdoter og utvikle anbefalinger basert på fakta.
Kronisk cannabisbruk er også et område som krever forskning. Den longitudinelle studien til Tashkin et al. (2010) så på de langsiktige konsekvensene av cannabisbruk på treningskapasitet og hjerte–karhelse.
Deres funn, selv om de er foreløpige, antyder mulige negative effekter på lungefunksjon og treningsprestasjon. Dette viser viktigheten av å vurdere langtidseffekter mot kortsiktige potensielle fordeler, særlig for utøvere med eksisterende luftveisproblematikk.
En annen viktig bekymring er muligheten for nedsatt kognitiv funksjon under trening ved påvirkning av cannabis. THC, det viktigste psykoaktive stoffet i cannabis, kan påvirke reaksjonsevne, fokus og koordinasjon. Dette kan føre til økt risiko for uhell eller skader under trening, spesielt aktiviteter som krever presise motoriske ferdigheter. Det juridiske landskapet gir også ekstra kompleksitet. Med stadig flere regioner som legaliserer cannabis, konkurrerer utøvere under ulike regelverk. Påvisning av THC i dopingprøver kan føre til diskvalifikasjon, noe som gjør situasjonen utfordrende for dem som bruker cannabis rekreasjonelt eller medisinsk.
Individuelle hensyn: Finn din balanse
Effekten av cannabis-infunderte treningsøkter er sannsynligvis svært individuell. Faktorer som genetikk, eksisterende helse, treningsmål og hvilken type og mengde cannabis som brukes, spiller alle inn.
Personer med kroniske smerter eller angst kan oppleve at cannabis hjelper dem med å håndtere symptomer og holde treningsmotivasjonen oppe. Derimot bør personer med luftveisplager eller en historikk med psykiske lidelser være spesielt varsomme på grunn av mulige interaksjoner med cannabis. Til syvende og sist er avgjørelsen om å inkludere cannabis i trening personlig. Åpen dialog med helsepersonell er viktig for å veie fordeler mot risiko ut fra individuelle forutsetninger.
Veien videre: Behov for fremtidig forskning
Etter hvert som landskapet rundt cannabis og trening endrer seg, er det avgjørende med videre forskning for å gi tydeligere veiledning. Dette er noen sentrale områder som krever undersøkelser:
- Dose og tidspunkt: Fastslå optimal dose og tidspunkt for cannabisbruk ved ulike treningsmål. Forskning må avdekke hvordan disse faktorene påvirker prestasjon, restitusjon og subjektive opplevelser.
- Strains og sammensetning: Ikke all cannabis er lik. Det er viktig å utforske effekten av ulike cannabinoid-profiler (THC-dominant, CBD-dominant, balanserte forhold) på treningsutfall.
- Langtidseffekter: Langtidsstudier er nødvendig for å forstå virkningen av kronisk cannabisbruk på treningsprestasjon, helse og mulige interaksjoner med andre treningsstrategier.
- Kombinasjoner: Gir cannabis synergetiske fordeler sammenlignet med andre restitueringsmetoder, som massasje eller kuldeterapi? Fremtidig forskning bør utforske slike interaksjoner og optimalisere restitusjonsprotokoller.
Konklusjon: Avdekking av det reelle potensialet til cannabis-infunderte treningsøkter
Dagens kunnskapsstatus tegner et komplisert bilde av cannabis-infunderte treningsøkter. Noen studier peker på mulige fordeler for motivasjon, smertelindring og restitusjon, mens andre viser mulige ulemper for prestasjon og langsiktig helse. Veien videre krever fokus på grundig, velutformet forskning.
Ved å omfavne en vitenskapelig tilnærming kan vi bevege oss utover anekdotiske erfaringer og gi utøvere og mosjonister anbefalinger basert på dokumenterte fakta. Målet er å gi folk mulighet til å ta informerte valg om hvordan cannabis kan brukes i trening for å maksimere gevinster og minimere risiko. Reisen inn i verdenen av cannabis-infunderte treningsøkter har såvidt begynt. Etter hvert som forskningen avdekker dette intrikate forholdet, kan vi navigere mot optimalisering av treningsprestasjoner, restitusjon og velvære.
Eksterne ressurser
1. A daily diary investigation of cannabis use and its diet and exercise correlates
5. Exercise Intervention Outcomes with Cannabis Users and Nonusers Aged 60 and Older
6. Cannabis: Exercise performance and sport. A systematic review
8. Cannabis use for exercise recovery in trained individuals: a survey study
Kommentarer