Cannabisernæring: Hva er mikronæringsstoffer

• 1. Hva er mikronæringsstoffer?
• 1. a. La oss raskt gjennomgå makronæringsstoffene for cannabisvekst
• 2. Mikronæringsstoffer
• 2. a. Bor (b)
• 2. b. Klor (cl)
• 2. c. Kobber (cu)
• 2. d. Jern (fe)
• 2. e. Mangan (mn)
• 2. f. Molbyden (mo)
• 2. g. Sink (zn)
• 3. Anbefalte mengder mikronæringsstoffer
• 4. Overgjødsling og undergjødsling
• 5. Næringsopptak og ph-tilgjengelighet
• 6. Konklusjon

Disse næringsstoffene, også kjent som “sporstoffer” på grunn av de svært små mengdene som trengs, er like viktige for cannabisfrø sin vekst som makronæringsstoffer. Og selv om mengden som trengs kan være 10x (eller mer) lavere enn makronæringsstoffer, er de avgjørende i plantens utvikling. Akkurat som oss mennesker trenger planter et bestemt utvalg næringsstoffer for å kunne utføre viktige fysiologiske funksjoner. Når vi spiser en salat eller annen næringsrik mat, fordeler kroppen vår mineralene vi nettopp har inntatt via det vaskulære systemet vårt.

Planter har et lignende, men mindre komplekst leveringssystem for næringsstoffer. Innenfor stilker og greiner har planter to rørformede kanaler: xylem og floem. Mens floem leder næringsstoffer fra bladene og ned til røttene, sørger xylem for at vann og mineraler transporteres opp fra røttene til resten av planten. De fleste cannabisdyrkere blir ofte veldig opptatt av hvor mye nitrogen, fosfor og kalium plantene får. Men en annen stor gruppe mineraler, kalt mikronæringsstoffer, spiller også en svært viktig rolle for plantehelse, utvikling og produktivitet. 

1. Hva er mikronæringsstoffer?

Mikronæringsstoffer er mineraler som er nødvendige for plantevekst og brukes i små mengder. Selv om behovet kan være opptil 10x mindre enn for makronæringsstoffer, kan manglende mikronæringsstoffer fortsatt gi symptomer på næringsmangel, og de er avgjørende for at planten skal vokse sunt og produsere tette topper.

Mikronæringsstoffer kan være tilstede i springvann. Så avhengig av vanntilførselen trenger du kanskje ikke tilsette dem separat. Men det finnes ingen sikker måte å vite dette på uten å teste med en Total Dissolved Solids (TDS)-måler. De er avgjørende for en cannabisplante selv om de trengs i mindre mengder enn makronæringsstoffer. Deres rolle er å “støtte” makronæringsstoffene i å gi strukturen som trengs og gjøre planten klar til å gå gjennom blomstringsfasen på best mulig vis. Merk at når du filtrerer vannet, fjernes alle mineralene, så du må tilsette mikronæringsstoffer i næringsløsningen din.

Alt i alt er mikronæringsstoffer livsviktige for plantehelse. Men fordi cannabisplanter kun trenger disse mineralene i små mengder, er mangler relativt sjeldne. Mange utendørsjordtyper inneholder disse stoffene, spesielt i godt vedlikeholdte og svært fruktbare hager. Noen dyrkere tilsetter likevel mikronæringsstoffer for å unngå mulige mangler og for å gi plantene sine en fordel. Noen ganger bruker dyrkere mikronæringsstoffer som jern og mangan som bladgjødsel for å optimalisere opptak. Mikronæringsstoffer har flere forskjellige roller; mange fungerer som koenzymer. Dette betyr at de binder seg til de aktive setene på enkelte enzymer og hjelper til med kjemiske reaksjoner. Planter lager store proteiner for å lette stoffskiftet og bruke energi.

La oss raskt gjennomgå makronæringsstoffene for cannabisvekst

Det finnes tre hovednæringsstoffer alle planter trenger for sunn vekst. Dette er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), og de utgjør grunnlaget for all plantehelse og vekst. Hver gjødsel (uansett form) viser stolt frem et NPK-forhold slik at brukeren forstår hvordan gjødselet er satt sammen. Nitrogen er veldig viktig i alle vekststadier hos cannabis, men spesielt under vekstfasen. Nitrogen utgjør hoveddelen av klorofyllet, og er derfor avgjørende for fotosyntesen. Nitrogen er også en betydelig del av aminosyrene som brukes til å bygge proteiner i alle planter, og spiller en viktig rolle i produksjon av ATP.

Fosfor er et annet essensielt makronæringsstoff. Det har mye å si for den tidlige utviklingen av røtter, sykdomsmotstand, dannelse av blomster og stabilitet i stilker, blant annet. Kalium er det siste hovednæringsstoffet, og har viktige roller innen osmose-regulering og aktivering av ATP-produksjon. Osmose-regulering er hvordan planten regulerer vann- og saltbalansen gjennom å kontrollere stomata (porene på bladene). Det er også to sekundære makronæringsstoffer vi bør nevne: 

Kalsium (Ca)

Kalsium er en sentral del av celleveggene og den generelle plante-strukturen. Uten kalsium blir ny vekst hemmet, og tidligere vekst får rustflekker og krøllede blader. Det er også viktig for kommunikasjon mellom celler, for hormon- og enzymregulering. Fordi kalsium spiller en slik sentral rolle for plantehelse, anses det som et essensielt næringsstoff. I tillegg til at det styrker strukturen, virker kalsium i celleveggen som fysisk forsvar mot patogener.

Svovel (S)

Svovel har en viktig rolle i dannelsen av klorofyll (sammen med nitrogen). Det trengs også for produksjon av aminosyrer, proteiner, visse enzymer og vitaminer. Uten riktige svovelnivåer er planter mye mindre beskyttet mot et bredt spekter av vanlige sykdommer.

2. Mikronæringsstoffer

Sporstoffer er en gruppe mineraler som trengs i nesten umerkelige mengder. De vanligste er en gruppe på over 20, og de har ulike roller i plantens livssyklus. De viktigste er:

Bor (B)

I kombinasjon med kalsium er bor essensielt i blomstringsfasen, ansvarlig for celledeling og en viktig del av celleveggstrukturen. Høye nivåer av kalsium, kalium og nitrogen kan faktisk påvirke tilgjengeligheten av bor. Jordprøver som viser overskudd av disse næringsstoffene får ofte dyrkere til å tilsette mer bor for at plantene skal få tilgang på dette viktige mikronæringsstoffet. Motsatt, dersom jorden har for lite kalsium, kan bor bli for tilgjengelig, noe som i verste fall kan gi giftighet. 

Klor (Cl)

Klor trengs i svært små mengder, og har som oppgave å hjelpe til med åpning og lukking av plantens porer (slik at planten kan “puste”) og sørge for at bladene holder seg faste og sterke.

Kobber (Cu)

Kobber fungerer som en aktivator for enzymer. Det hjelper å fremskynde fotosyntesen og støtter det vaskulære vevet i cannabisplantene. Kobbermangel kan oppstå av flere årsaker. For eksempel er symptomene på kobbermangel sannsynligst i jord med mye organisk materiale og i sandholdig jord, fordi kobber lett vaskes ut. Organisk materiale og sand har likevel viktige funksjoner når de forekommer i riktige mengder.

Jern (Fe)

Dette mineralet har ansvar ikke bare for energiproduksjon, men er også en del av produksjonen av klorofyll, som gir planten dens frodige grønne farge.

Mangan (Mn)

Mangan har direkte sammenheng med plantens helse. Dette mineralet hjelper planten å motstå sykdommer ved å beskytte røttene mot patogener og hjelper opptak av nitrogen.

Molbyden (Mo)

Molbyden brukes i svært små mengder og hjelper til med dannelse av proteiner.

Sink (Zn)

Sink kreves også i små mengder, men er svært viktig for cannabis. Dette mineralet hjelper til med dannelsen av veksthormoner og henger sammen med avstanden mellom internoder.

3. Anbefalte mengder mikronæringsstoffer 

Selv om de trengs i ørsmå mengder, kan mangel på noen av disse næringsstoffene forårsake alvorlige mangler og vekstproblemer.

Merk at disse tallene viser ppm-verdier for hele cannabisplantens livssyklus og bør justeres etter hvordan planten responderer.

4. Overgjødsling og undergjødsling

Selv om mikronæringsstoffer trengs i små mengder, kan både for lite og for mye føre til mangler, akkurat som med makronæringsstoffer. Dette er fordi de selv i små mengder er livsviktige for cannabisplanter og direkte støtter makronæringsstoffenes funksjoner.

Det er viktig å vite hvilke mineraler som er i næringsløsningen din og i hvilke mengder. Du bør måle løsningen og tilsette de mineralene som mangler hvis du vil dyrke en 100% sunn plante.

5. Næringsopptak og pH-tilgjengelighet

pH-verdien i dyrkemediet er et mål på hvor surt eller basisk mediet er. Vekstmedier med pH under 7,0 regnes som sure, og med pH over 7,0 som basiske. Den ideelle pH-verdien varierer etter hvilken dyrkemetode for cannabis du bruker. Dyrking i jord har et optimalt område fra 6 til 6,8, mens alle jordløse metoder (inkludert aeroponikk, hydroponikk og dyrking i kokos) bør ligge mellom 5,5 til 6,5. Men hva har dette å si for næringsopptaket? Hvis pH-verdiene ikke er innenfor riktig område, får plantene ikke tatt opp næringsstoffene, selv om næringsnivåene ellers er korrekte.

Dette problemet kalles ofte næringslås og kan oppstå ved overgjødsling selv i riktig pH-område. Sjekk derfor jevnlig jordens pH hvis du dyrker i jord eller jordlignende medium (for eksempel kokosjord). Det kan du gjøre ved å måle pH-verdien i dreneringsvannet etter vanning, eller med en jord-pH-tester. Dyrker du hydroponisk, er det enkelt å dyppe en vanlig pH-tester i næringsvann og dreneringsbøtter.

Du bør alltid sjekke pH og TDS eller EC i næringsvannet før hver eneste vanning. Ett ubalansert måltid kan gi store problemer, og kanskje ødelegge alt arbeidet du har lagt ned for å få plantene dine sterke og friske. Mangler og sykdommer kan være vanskelige å oppdage, og enda vanskeligere å rette opp. Gi deg selv best mulighet for store avlinger og topp kvalitet - ta deg tid, mål alt du gir plantene dine og nyt fruktene (eller toppene) av innsatsen!

6. Konklusjon

Selv om de kalles “mikro”, er mikronæringsstoffer like viktige som makronæringsstoffer. Alle dyrkere må sørge for at plantene får alle nødvendige mineraler for å vokse glade og friske. Gir du kun makronæringsstoffer uten å passe på mikronæringsstoffene, får du en svak plante, mer utsatt for insekter og skadedyr. Vil du dyrke en plante til dens fulle potensiale, må du gi riktig blanding av mikro- og makronæringsstoffer.