Finnes det cannabisallergi og hvordan identifisere symptomer

• 1. Hva er symptomene på marihuanaallergi?
• 2. Hvor lang tid tar det før marihuanaallergi gir symptomer?
• 3. Cannabisallergi forårsaket av eksponering og sensibilisering
• 4. Hvilke risikoer har cannabisallergi?
• 5. Hvordan diagnostiseres cannabisallergi?
• 5. a. Hudprøver
• 5. b. Blodprøver
• 6. Hvordan behandle en cannabisallergi
• 7. Oppsummert

Helt siden cannabis har fått mer oppmerksomhet globalt, både til rekreasjon og medisinsk bruk, har det blitt registrert flere cannabisallergier rundt om i verden.

Ja, akkurat som med alle andre planter eller blomster, kan du utvikle en allergisk reaksjon på marihuana også. Ifølge American Academy of Allergy, Asthma and Immunology¹, AAAAI, kan en person utvikle en allergi eller allergisk reaksjon på cannabis etter eksponering for planten på følgende måter: 

• Røyking av marihuana;
• Berøring av marihuana;
• Spising av marihuana;
• Og innånding av pollen i luften.

Forskning på emnet antyder faktisk at spesielt cannabis Sativa-strains kan være spesielt allergifremkallende sammenlignet med andre strains, og at personer som er allergiske mot katteskjell, mugg, støvmidd eller planter er mer tilbøyelige til å utvikle en allergi mot marihuana.

La oss se på hvilke symptomer, behandlinger og forebyggingsmetoder som finnes ved cannabisallergi.

1. Hva er symptomene på marihuanaallergi?

Så, hvis du leser dette er det sannsynlig at du eller noen nær deg har utviklet symptomer på det som kunne være en marihuanaallergi. En allergi mot cannabis kan se svært lik ut som andre vanlige allergier, med symptomer som ligner på sesongallergi. Tegnene og symptomene på en cannabisallergi inkluderer:

Forsikre deg om at hvis du har noen av disse symptomene, har du også undersøkt at de ikke skyldes andre eksterne faktorer enn marihuana og at du ikke har forvekslet cannabis som den allergifremkallende kilden. 

Til slutt, en alvorlig allergi mot marihuana kan føre til den sjeldnere allergiske reaksjonen kalt anafylaksi. Det er viktig å kunne gjenkjenne symptomene på anafylaksi, ettersom det kan være en livstruende tilstand og oppstår i løpet av de første sekundene eller minuttene etter eksponering for allergener. 

Symptomer på anafylaksi inkluderer:

• Pustevansker;
• Svimmelhet og besvimelse;
• Kløe og rød eller blek hud;
• Lavt blodtrykk;
• Kvalme og oppkast;
• Hevelse i tunge eller hals;
• Svak og hurtig puls.

Hvis du ikke får hjelp raskt, kan anafylaksi føre til koma eller i verste fall død, så å få akutt medisinsk hjelp er avgjørende hvis du eller noen får noen av symptomene ovenfor. 

2. Hvor lang tid tar det før marihuanaallergi gir symptomer?

Tegnene og symptomene på en allergi mot marihuana kan komme umiddelbart etter at en person har vært eksponert for planten, eller mellom de neste 20 til 30 minuttene etter eksponering.

I andre tilfeller kan symptomene vente med å vises til etter en time eller mer, avhengig av inntaksmetode. Vanligvis, når en person har fått i seg cannabis via munnen, som spiselige produkter eller cannabis-kapsler, tar det lengre tid før allergisymptomene blir synlige.

Når du har oppdaget symptomene, bør du straks holde deg unna planten, og stoppe både berøring og bruk for å unngå forverring. 

3. Cannabisallergi forårsaket av eksponering og sensibilisering

Sensibilisering betyr ifølge ordboken evnen til å reagere spesielt følsomt på visse stimuli, eller prosessen hvor en organisme blir unormalt følsom for et fremmed stoff. 

Med cannabisallergi er sensibilisering fenomenet som skjer når kroppen utvikler en allergi etter gjentatt eksponering for dette spesifikke allergenet. Dette skjer gjerne om du bor i områder hvor cannabis dyrkes, og dermed øker risikoen for å utvikle en allergisk reaksjon mot marihuana. 

Pollen som gir allergi produseres vanligvis av hannplanter, men hunnplanter med hermafroditte hanblomster kan også spre partikler gjennom luften. Dårlig nytt – sensibilisering kan også henge sammen med gjentatt bruk av marihuana.

En studie utført av spanske forskere hvor pasienter ved en allergiklinikk tok hudprøver, viste i gjennomsnitt at tidligere cannabisbrukere fikk oftere allergiske reaksjoner enn de som ikke brukte cannabis. I tillegg viste de som brukte cannabis ofte sterkere reaksjon enn de med lite eller ingen bruk.²

Etter hvert som cannabisindustrien sprer seg og blir globalt legalisert, fører det til større dyrking og enklere tilgang – som samtidig gir høyere eksponering for potensielle allergener. Samtidig åpnes døren for mer forskning på cannabisallergi, som igjen gir nye behandlinger og forebyggingsmetoder.

4. Hvilke risikoer har cannabisallergi?

Utover anafylaksi, er risikoer rundt cannabisallergi oftest koblet til kryssreaksjon med andre allergener. 

Kryssreaksjon skjer når proteinene i marihuanaplanten, for eksempel pollen, likner de i en annen plante. Når det skjer kan en allergisk reaksjon oppstå hos personer som møter lignende proteiner et annet sted.

Noen matvarer med proteiner som likner de i cannabis, og dermed kan gi allergiske reaksjoner hos folk med cannabisallergi, inkluderer nøtter som mandler og kastanjer, samt frukt og grønnsaker som epler, bananer, grapefrukt, fersken, tomater og aubergine. 

5. Hvordan diagnostiseres cannabisallergi?

En allergisk reaksjon på cannabis diagnostiseres på samme måte som alle andre allergier. Legene tar blod- og/eller hudprøver av pasienten for å stille diagnose. 

Hudprøver

I første omgang vil legen se på personens sykehistorie for tidligere allergitilfeller eller opplysninger som har betydning. Deretter kan det gjøres en fysisk undersøkelse for å sjekke etter tegn og symptomer. 

Hvis nødvendig kan en prikktest utføres. Dette er ikke særlig inngripende, gir ikke smerte, og det tar kun et par dager å få resultatet. 

Under prikktesten bruker legen det fortynnede allergenet på hudoverflaten, som cannabis i dette tilfellet, og bruker en nål for å utløse allergi hos pasienten. Etterpå sjekker helsearbeideren i løpet av 15 minuter for tegn på utslag, som hevelse, kløe eller rødhet på området. 

En annen vanlig hudprøve er en intradermal hudtest, hvor legen kan injisere litt fortynnet allergen under hudoverflaten ved hjelp av en nål.

Blodprøver

Når hudprøver ikke viser tegn på allergi, kan en blodprøve tas for å sjekke om en person er allergisk mot marihuana. 

Prosessen er enkel og innebærer at en kjapp blodprøve tas, som deretter testes for antistoffer mot cannabis. Når blodprøven viser flere antistoffer enn forventet, er det større sannsynlighet for allergi mot marihuana. 

Vanligvis er blodprøver mer nøyaktige og krever kun ett nålestikk. I tillegg er blodprøver mindre påvirket av andre medisiner, men resultatene tar ofte lengre tid å få og koster mer enn hudprøver.

6. Hvordan behandle en cannabisallergi

Det finnes ingen formell behandling mot cannabisallergi per i dag. Det finnes ikke medisiner på markedet laget spesielt for denne tilstanden, men man kan ta antihistaminer for å redusere symptomer og ubehag ved allergien. 

Noen pollentyper kan behandles med reseptbelagt allergisprøyte som reduserer sensibilisering for allergenene. Det finnes imidlertid fortsatt ikke slike sprøyter spesifikt for marihuanaallergi, så sjekk alltid med en lege før du forsøker noe annet. 

På grunn av mangelen på behandlingsalternativer bør de som har symptomer på denne tilstanden forsøke å unngå all kontakt med planten. Det betyr ingen røyking, spising av edibles eller berøring av planten eller topiske produkter for å unngå symptomer. 

Har en person fått alvorlig allergi mot cannabis, som tegn på anafylaksi, bør de alltid ha en epinefrin-injeksjon med seg i tilfelle uhellseksponering. 

7. Oppsummert

Cannabisallergi kan regnes som en ganske ny allergi, eller ny i den forstand at det fortsatt er mye å oppdage rundt dette temaet. Så om du har opplevd noen av tegnene og symptomene over, sørg for å følge med og agere raskt om de forverres. 

Om det viser seg at du har marihuanaallergi, beklager vi det på det sterkeste og håper vitenskapen snart finner en løsning for deg. I mellomtiden, ta vare på deg selv og unngå kontakt med planten.

MEDISINSK ANSVARSFRASKRIVELSE

Dette innholdet er kun for informasjonsformål. Informasjonen som gis er hentet fra forskning basert på eksterne kilder. Du bør alltid rådføre deg med en fagperson før du tar viktige avgjørelser. 

EKSTERNE REFERANSER

1. "Marijuana Cannabis Allergy", American Academy of Allergy, Asthma and Immunology, AAAAI. September 2020.
2. "Prevalence of sensitization to Cannabis sativa. Lipid-transfer and thaumatin-like proteins are relevant allergens", Carlos H. Larramendi, M. Ángeles López-Matas, Angel Ferrer, Angel Julio Huertas, Juan Antonio Pagán, Luis Ángel Navarro, José Luis García-Abujeta, Carmen Andreu, og Jerónimo Carnés. Juli 2013.