Fremtiden for immaterielle rettigheter (IPR) i cannabis-markedet

• 1. Kan du ha immaterielle rettigheter på en cannabis-strain?
• 2. Status for immaterielle rettigheter på cannabis i dag
• 3. Nær fremtid for immaterielle rettigheter i cannabis
• 3. a. Patenter
• 3. b. Varemerker
• 4. Oppsummering

Før det fantes hundrevis av cannabis-strains, var cannabisplanter rene landraser: På 80-tallet ble de første kommersielle strains lansert, og på grunn av de ettertraktede egenskapene ble de utrolig populære, noe som ga opphav til de første hybridiserte strainsene. Siden den gang har avlere konkurrert om å avle fram de beste strainsene, men på grunn av forbudet har arbeidet deres ikke hatt opphavsrett, og dermed kunne andre merker bruke genetikkene deres med nye navn. Nå som cannabislovene har endret seg og markedet tiltrekker seg oppmerksomhet, ønsker både avlere og store selskaper å beskytte sine strains med opphavsrett, men er det mulig?

1. Kan du ha immaterielle rettigheter på en cannabis-strain?

I stater eller land hvor cannabis er lovlig, dispensarer tilbyr en rekke ulike cannabis-strains, hver med sitt eget navn, kvalitet og pris. I de fleste tilfellene har ikke butikkene rettighetene til strainsene, så hvordan kan du hindre en butikk fra å selge din strain? Vel, det er komplisert. Først og fremst er det forskjell på navnet du gir til en strain og betegnelsen på sorten. Generelt sett kan ikke plantesorter varemerkebeskyttes, så dyrkere og avlere kan legge til et varemerke over dette, mens planten fortsatt tilhører det offentlige domene og er tilgjengelig for alle.

Eksempelvis er Rainier Fuji-epler et varemerke, dette betyr at andre selskaper ikke kan kalle eplene sine Rainier, men de kan fortsatt omtale eplene som Fuji siden Fuji er sorten. Disse varemerkene over plantesorten hjelper å identifisere typen og opprinnelsen, men kan dette fungere for cannabis-strains? I 2010 tillot den føderale Patent- og Varemerketjenesten varemerkeregistrering av medisinsk cannabis, men ordningen varte ikke lenge.

I følge føderal lov er cannabis fortsatt ulovlig, så du kan ikke varemerkebeskytte noe som henviser til et ulovlig rusmiddel. Med det sagt, krever ikke varemerkebeskyttelse at du registrerer selve produktet, men heller et merke som kan identifisere kilden, og dette skjer allerede i enkelte områder, men cannabisbransjen mangler fortsatt mange av de beskyttelsene andre produkter har mot etterligning.

2. Status for immaterielle rettigheter på cannabis i dag

Dagens status gir håp til alle avlere og dyrkere. I stater der medisinsk cannabis er lovlig, jobber myndighetene med å gi patenter til dem som kan presentere nye strains med forbedrede egenskaper, noe lignende en oppgradert versjon av eksisterende genetikk. For eksempel en strain som er mer motstandsdyktig mot mugg eller har et høyere innhold av CBD, og i tillegg må den nye sorten ha betydelige genetiske endringer som beviser at den har vært utviklet over tid.

Det første cannabispatentet ble gitt til et laboratorium i Colorado i 2015, for en strain med en unik terpenprofil og spesifikke cannabinoider. Siden da har flere selskaper søkt om patenter relatert til cannabis, så det kan være mulig, men små avlere har en stor ulempe sammenlignet med større selskaper fordi prosessen er veldig dyr og treg.

Etter hvert som cannabis blir lovlig over hele verden, blir verdien av godt utviklede strains tydeligere. For noen år siden måtte avlere være anonyme på grunn av lovverket, men nå kan selskaper bruke andres genetikk uten tillatelse, og avlere begynner å kreve anerkjennelse for å kunne leve av arbeidet sitt og utvikle nye genetiske varianter.

For de fleste avlere handler ikke opphavsrett om penger. De fleste avlere og dyrkere er faktisk imot opphavsrett fordi du trenger en allerede eksisterende strain for å kunne lage en ny, men realistisk sett vil opphavsrett komme, så avlere bør beskytte kreasjonene sine før de store aktørene tar over.

3. Nær fremtid for immaterielle rettigheter i cannabis

I nær fremtid ser det ut til at opphavsrett vil være avhengig av genetisk dokumentasjon. Det finnes laboratorier som nå jobber med å forstå hvordan cannabis utvikler seg for å beskytte mangfoldet av strains og utføre genetiske tester for å lære mer om en strains egenskaper og forholdet til andre strains.

Disse testene kan være svært nyttige for både avlere og forbrukere. På denne måten vet forbrukerne nøyaktig hva de kjøper, og avlere kan beskytte sine strains slik at ingen andre kan ta patent på deres arbeid. For at dette skal fungere, må avlere møte visse krav som ennå ikke er fastsatt, men basert på dagens IPR-regler, mener eksperter at de sannsynligvis blir noe slikt:

Planteavlerens rettigheter

Planteforedling har eksistert i århundrer, men skillet mellom dyrker og avler kom først i det 20. århundre. Kvalitetsforedling krever store arealer, spesialutstyr og mye kunnskap, så planteavlerrettigheter handler om retten til å få avkastning på investeringene. Ved å "eie" en cannabis-strain får avlere en rekke eksklusive rettigheter, som er:

• Rett til å produsere og reprodusere strainen;
• Å klone strainen for å formere den;
• Å selge kloner og frø av strainen;
• Å eksportere og importere kloner av samme strain;
• Å klone strainen for å lage en ny kommersiell strain om en klon av originalen er nødvendig;
• Å bruke deler av planten til produkter andre enn kloner;
• Å lagre kloner;
• Og å autorisere andre til å klone strainen;

De som lykkes i å varemerkebeskytte en cannabis-strain kan nyte disse rettighetene i 20 år, men det må oppfylles visse krav. For at en strain skal beskyttes, må den være:

Krav for opphavsrett på en cannabis-strain

Videre kan planteavlerrettigheter også inkludere avledede sorter. Dette beskytter opprinnelige avlere fra at andre tar opphavsrett for å endre én egenskap ved den opprinnelige sorten. Essensielt avledede varianter (EDVs) er planter avledet fra en annen sort (startsorten). EDVs er definert slik:

• En plantesort er en EDV hvis den er avledet fra en startsort og beholder de grunnleggende egenskapene til startsorten;
• Det skal være lett å skille fra startsorten;
• Og den uttrykker de viktige egenskapene til startsorten, bortsett fra forskjellene som skyldes avledningen.

Uheldigvis gjør mangel på presedens for planteavlerrettigheter for cannabis og føderale lover om rekreasjonsbruk det vanskelig for bransjen å etablere klare regler for opphavsrett på cannabis.

Patenter

Patenter er den mest etterspurte formen for beskyttelse fordi et patent kan godkjennes internasjonalt og gi beskyttelse i opptil 20 år. Men for å få slik beskyttelse må søker bevise at det han ønsker å patentere er nytt, nyttig og oppfinnsomt, noe som ikke er enkelt. 

Når det gjelder cannabisplanter, er det ekstremt vanskelig å bevise at en strain er ny og nyttig, og i tillegg hevder forskere at det er umulig for en livsform å være "oppfinnsom", så du kan ikke patentere planter, dyr eller mennesker – det betyr at strains og frø ikke kan patenteres. Heldigvis jobber The Open Cannabis Project med å samle DNA-prøver og publisere dem i en online database – dette kan hjelpe til med å klassifisere strains og hindre patenter på genetikk som ikke er reelt nye, samtidig som det hjelper å identifisere strains som er offentlig eie.

Varemerker

Cannabisavlere kan dra nytte av varemerker, som også gir beskyttelse og hjelper deg å skille ditt merke fra et annet. Dette kan brukes til å beskytte strain-navn men også produktene. For å gjøre dette må strainen eller produktet ikke være villedende beskrivende og kan ikke inneholde ord som weed, green eller annet relatert til cannabis. Avlere kan heller ikke beskrive virkningen produktet gir – for eksempel har noen selskaper allerede registrert medisinske cannabisprodukter med beskrivelser som “god morgen”, “sovetid” og “lights off”. 

Utover de nevnte problemene ville det være nesten umulig å varemerkebeskytte strain-navn som “Jelly Rancher” på grunn av varemerke-inngrep, og “Alaskan Thunderfuck” fordi det er støtende – noe USA har erklært grunnlovsstridig siden det strider mot ytringsfrihet, men slik er det ikke overalt.

Selv om varemerker gir planteavlere beskyttelse, er det usikkert i hvor stor grad varemerker og patenter vil fungere innen cannabis – det kan dukke opp flere problemer når det settes i verk. 

4. Oppsummering

Hvordan lovlig rekreasjonsbruk av cannabis og legalitet rundt IPR fungerer, vil ha stor påvirkning på bransjen, og rekreasjonsmarkedet vil også ha stor påvirkning på IPR. Dette betyr at IPR og cannabis mest sannsynlig vil fungere i to scenarioer.

I det første vil rekreasjonsmarkedet kunne dra nytte av patenter og planteavlerrettigheter, mens i det andre vil markedet kontrolleres av store selskaper, og avlere vil møte flere utfordringer som bruk av genteknologi og avanserte metoder for å sikre rettigheter til sine strains, noe som kan gjøre det vanskelig for små avlere.

Dette er selvsagt teorier og ingen av dem må nødvendigvis skje, men det kan forandre hvordan visse ting fungerer i bransjen i dag. Til slutt er det opp til de som bestemmer hvordan IPR på cannabis skal praktiseres – så la oss håpe på det beste. Hvis du vet mer om immaterielle rettigheter innen cannabis, del gjerne din kunnskap i kommentarfeltet nedenfor!

Eksterne referanser

1. IPR og bioteknologisk innovasjon. - Kaur, Jasleen & Manav, Navneet. (2021)
2. Trender innen immaterielle rettigheter for medisinsk cannabis og tilhørende produkter. - Wyse, Joseph & Luria, Gilad. (2021). 
3. Cannabis-avleres rettigheter: Immaterielle rettigheter i Canadas lovlige marihuana-marked. - de Beer, Jeremy & Gaffen, Alyssa. (2017).