Gir marijuana hjernen et løft eller skader den?

• 1. Skifter retning: ny forskning antyder at marijuana kan redusere subjektiv kognitiv svikt
• 2. Weed sløses bort på ungdommen
• 3. En fotnote: hvorfor påvirker cannabis hjernen?
• 4. Korttids- og langtidsvirkninger
• 4. a. Akutt svekkelse
• 4. b. Langtidseffekter
• 4. c. Endringer i hjernestruktur
• 5. For få studier på mennesker
• 6. Konklusjon: bør du bekymre deg?

Det er ingen tvil om at marijuana direkte påvirker hjernen vår og endrer evnen vår til å løse livets enkle gåter på autopilot. Husker du første gangen du ble høy på cannabis? Husker du hvordan de kjente gatene i din egen by plutselig ble som en labyrint? Eller den hjelpeløse stillheten midt i en samtale fordi du glemte hva i all verden du og vennene dine snakket om?

Ikke rart vitenskapen hittil stort sett har studert cannabis for effekten det har på å gjøre deg dummere – og ikke motsatt. Vel, situasjonen er i ferd med å endre seg. Det er fortsatt mye vi ikke vet om marijuana sin påvirkning på kognitiv funksjon, men de som ikke kan se for seg en hverdag uten cannabis, eller som bruker det medisinsk, kan endelig trekke et lettelsens sukk... og så ta et nytt trekk. Forhåpentligvis bringer det deg ikke nærmere alderdomsdemens.

Skifter retning: Ny forskning antyder at marijuana kan redusere subjektiv kognitiv svikt

Overraskende nok antyder en ny studie at bruk av marijuana kan være assosiert med lavere sannsynlighet for subjektiv kognitiv svikt (SCD), noe som utfordrer populære antakelser. Studien, publisert i tidsskriftet Current Alzheimer Research, fant at rekreasjonell cannabisbruk er "signifikant" koblet til lavere SCD, og brukere rapporterte mindre forvirring og hukommelsestap enn ikke-brukere.

I denne studien ble 4 744 voksne på 45 år og eldre spurt om cannabisbruk de siste 12 månedene. Forskere kan kun spekulere i hvorfor rekreasjonell bruk ser ut til å ha en beskyttende effekt på hjernen.

En mulig forklaring, som forfatterne peker på, er at cannabisbruk gir bedre søvnkvalitet og lavere stressnivå, og begge disse faktorene er avgjørende for mental helse. Det forble uklart om forskerne tok hensyn til deltakernes alder. Det er velkjent at cannabisbruk er mer utbredt blant yngre grupper, og man kunne forvente at de yngre har opplevd mindre forvirring og hukommelsestap enn eldre personer. Man kan også gå ut fra at det var flere rekreasjonelle cannabisrøykere blant de yngre.

Det er også interessant at medisinsk bruk, selv om det ble kombinert med rekreasjonell bruk, var veldig svakt forbundet med redusert kognitiv svikt. Igjen er en mulig forklaring at eldre og mindre friske individer, som bruker marijuana medisinsk, også i snitt har flere kognitive problemer.

Utover begrunnelsen for bruk – medisinsk vs ikke-medisinsk – så undersøkte studien også frekvens og metode for forbruk. Forskerne fant at hyppigere bruk, samt røyking sammenlignet med vaping eller spiselige produkter, begge viste en svak økning (de kalte det statistisk insignificant) i selvrapporterte psykiske plager.

Weed sløses bort på ungdommen

De som er kjent med temaet, la sikkert merke til ett avgjørende trekk ved denne studien: Den undersøkte bare personer i middelalderen eller eldre. Hvorfor er det viktig? Fordi stadig mer forskning antyder at det faktisk spiller en rolle hvor gammel du er når du starter med cannabis.

Tenåringer og unge voksne, spesielt de som utvikler cannabisbrukslidelse, går glipp av mye – utdanning, karriere, møte nye mennesker og reise til nye steder. For eldre kan bruk av cannabis tvert imot gi et nytt perspektiv, bryte fastlåste tanke­mønstre eller gi et friskt blikk på livet.

Noen studier antyder at tidlig eksponering for marijuana faktisk fører til ulike svekkelser i hukommelse og kognisjon senere i livet. En rottestudie fra 2007 fant at «eksponering for cannabinoider under tidlig hjerneutvikling kan gi irreversible, subtile funksjonsnedsettelser hos avkommet.» En annen studie fra 2005 viste at prenatalt bruk av et syntetisk cannabinoid, som binder seg til de samme reseptorene som THC, førte til «læringssvikt og lavere emosjonell respons hos avkommet.» Nok en forskningsserie, denne gangen på aper, viste at «vedvarende effekter av THC på kognitive evner er tydeligst når eksponeringen skjer når de underliggende nevrale kretsene fortsatt utvikles.»

Ser vi forbi dyreforsøk, fant en rapport publisert i 2012 kognitive problemer hos personer som hadde brukt mye cannabis fra tenårene. Selv de som sluttet senere i livet, fikk ikke fullstendig tilbake sin kognitive funksjon.

Problemet med slike studier er at de ikke kan slå fast om cannabisbruk faktisk var årsaken til kognitiv svikt – eller om det er en underliggende faktor som førte til både mentalt tap og cannabisbruk. For eksempel kan lavere sosioøkonomisk status gi både lavere kognitiv utvikling og øke sannsynligheten for tidlig cannabisbruk og misbruk.

En fotnote: Hvorfor påvirker cannabis hjernen?

Når du inntar marijuana, kommer et kjemisk stoff kalt THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) inn i kroppen. THC er det viktigste psykoaktive stoffet i cannabis, og gir den berusende effekten. Det virker ved å etterligne naturlige signalstoffer i kroppen – endocannabinoider – som ligner i struktur.

Konkret binder THC seg til CB1-reseptorer. Dette er små proteiner på cellene som mottar kjemiske signaler fra ulike stimuli og hjelper cellene å svare. CB1-reseptorer finnes hovedsakelig i hjernen og nervesystemet, samt i perifere organer og vev.

CB1-reseptorer er del av endocannabinoidsystemet (ECS), et komplekst signalsystem som ble oppdaget på 1990-tallet av forskere som studerte THC. Dette systemet regulerer en rekke funksjoner i kroppen – blant annet søvn, humør, appetitt, hukommelse, reproduksjon og fruktbarhet. Endocannabinoidsystemet finnes og er aktivt i kroppen din selv om du ikke bruker cannabis.

Men når THC virker på ECS, forstyrrer det den normale funksjonen og fører til ulike effekter, som endrede sanseinntrykk, humørsvingninger, svekket hukommelse og noen ganger hallusinasjoner. Dette er det som gir den psykoaktive effekten av cannabis.

Korttids- og langtidsvirkninger

Når man studerer marijuana og hjernen, bør man skille mellom akutte effekter, som kun merkes mens du er høy, korttidseffekter, som redusert fokus eller lav motivasjon i timer/dager etter bruk – og endelig, langtidsvirkninger som kan vedvare lenge etter at du har sluttet å bruke cannabis.

Akutt svekkelse

Ingen tviler på at det å være høy påvirker evnen til å forstå, huske og ta beslutninger. Samtidig er det tydelig at langtidsbrukere utvikler toleranse og motvirker mange av disse effektene. Dette er spesielt viktig for trafikksikkerhet: Forskning viser at evnen til å kjøre svekkes mer hos dem som røyker av og til, enn dem som er faste brukere.

En australsk studie vurderte kognitive evner hos kreftpasienter som brukte cannabis mot symptomer. De røyka cannabis i laboratorium og gjennomførte flere kognitive tester etterpå. Som forventet viste de ingen statistisk signifikant svekkelse – som langtids medisinske cannabisbrukere hadde de rett og slett vent seg til effektene av cannabis.

Australske forskere påpekte også at i virkeligheten er de akutte effektene enda mindre relevante, da de fleste bruker medisinsk cannabis før de skal sove – når mulig svekket kognitiv yteevne ikke har noen betydning.

Langtidseffekter

Tilgjengelig forskning viser konsistente, målbare forskjeller mellom røykere og ikke-røykere i måten de tenker på. Den virkelige utfordringen er å korrigere for ulike forstyrrende faktorer, som alkohol og bruk av andre rusmidler, eller genetikk og sosioøkonomisk status. Når dette er hensyntatt, blir resultatene i beste fall uklare.

En studie fant at dårligere verbal hukommelse var knyttet til samlet livsforbruk av cannabis – men ingen signifikant forskjell mellom tidligere røykere og ikke-røykere på andre områder. Denne studien fulgte 5 115 personer fra de var 18–30 år og 25 år framover.

En annen, 2015-studie, fant ingen forskjell i IQ hos tvillingpar, selv om den ene hadde brukt cannabis og den andre ikke hadde det. Her var genetikk mye viktigere enn cannabisbruk.

I sin gjennomgang av forskningen erkjenner National Institute of Drug Abuse at resultatene er uklare, men uttrykker håp om at framtidige studier vil gi bedre svar. Spesielt retter de oppmerksomheten mot en stor, løpende studie – Adolescent Brain Cognitive Development (ABCD) – som følger barn fra sent barndom til voksen alder og ser hvordan cannabisbruk påvirker selve hjernestrukturen og eventuell forskjell mot ikke-røykende jevnaldrende.

Endringer i hjernestruktur

Den samme mangelen på entydige bevis gjelder spørsmålet om cannabis faktisk fører til morfologiske forandringer i hjernen. Spesielt er hjernebarken interessant – den delen av hjernen som styrer alle høyere funksjoner som tankeprosesser, beslutninger og hukommelse.

Tidligere fant forskere visse forskjeller i hjernestruktur, men en studie fra 2018 fant ingen slike forskjeller. Her ble 141 cannabisbrukere sammenlignet med 120 kontrollpersoner. De så på tre trekk ved hjernebarken:

• kortikal tykkelse,
• overflateareal,
• og gyrifikasjonsindeks,

og fant ingen forskjeller mellom brukere og ikke-brukere på noen av disse.

Forhåpentligvis kan ABCD-studien gi svar på disse spørsmålene.

For få studier på mennesker

Gjennomgang av dagens forskningslitteratur viser et gjennomgående tema: det finnes mange dyreforsøk, men svært få menneskestudier. Dette vil trolig endre seg etter hvert som flere og flere eksponeres for cannabis, spesielt blant pasienter. På den ene siden bekymrer dette helsepersonell, fordi de frykter framtidige folkehelseproblemer; samtidig gir det mulighet til å endelig finne svar på spørsmålet om cannabis faktisk gjør oss dummere – eller ikke.

Konklusjon: Bør du bekymre deg?

Vi er sikre på at våre lesere setter pris på sin egen intelligens og ikke ønsker å fortsette å bruke cannabis om det skulle svekke hjernen. Til dem kan vi si: «djevelens salat» er faktisk ikke så ille som propagandaen har hevdet gjennom tiår. Men – gjør det litt skade, selv om det er ubetydelig? Vi vet rett og slett ikke sikkert. Og med «vi» mener vi dagens vitenskap.

Mens forskerne leter etter definitivt svar, bør du i det minste moderere bruken og unngå at den blir problematisk – og hvis du er ung og ennå ikke har prøvd cannabis: kanskje vent til hjernen din er fullt utviklet, så du ikke får problemer… eller kanskje til og med får utbytte av det.