Nytt cannabinoid utvunnet fra hamp: CBM

• 1. Cbm og insulin
• 1. a. Ppar i medisinsk søkelys
• 2. Cbm på vei inn i markedet
• 3. De medisinske anvendelsene av cbm i fremtiden
• 4. Konklusjon

Marijuana har vært en del av livene våre i århundrer, ja til og med i årtusener, men forskningen på emnet har ikke vært særlig aktiv før de siste to tiårene, da medisinske cannabisfrø begynte å bli populære. Så langt vi visste, var de to mest kjente cannabinoidene i marijuana THC og CBD. En ny aktør har entret medisinsk marihuana-scenen: vi snakker om cannabimovon, eller CBM. CBM finnes i en historisk hamp-variant som fikk navnet Carmagnola etter en liten landsby i Piemonte, Italia. Likevel kom cannabimovon først i søkelyset nylig, da en gruppe italienske universiteter og forskningssentre i mars i år utarbeidet en studie om emnet, publisert i et nummer av Molecules.¹ 

Men hva er egentlig cannabimovon? I denne artikkelen skal vi forklare i detalj bruksområder og egenskaper til det nyoppdagede medlemmet av cannabinoid-familien, CBM. Det er fortsatt ikke så mye man vet om dette ikke-psykoaktive cannabinoidet CBM, men la oss ta en nærmere titt og se hva som gjør akkurat dette nye medlemmet i cannabinoid-familien så spennende for forskere og cannabis-entusiaster. 

1. CBM og Insulin

En av de mest oppsiktsvekkende egenskapene ved cannabimovon handler om dets mulige fordeler for behandling av diabetes, stoffskifteforstyrrelser og spiseforstyrrelser.

«CBM fremmet ekspresjonen av PPARγ-målgener som regulerer adipocyttdifferensiering og hindret palmitat-indusert svekkelse av insulinsignalering. Samlet sett gjør disse resultatene CBM til en lovende bioaktiv forbindelse som potensielt kan brukes mot insulinresistens-relaterte lidelser.»¹

«Disse funnene støtter CBM som en ny bioaktiv forbindelse med mulig nytte mot insulinresistens-forstyrrelser,» skrev forskerne.

Enkelt forklart kan CBM være en effektiv komponent for å fremme sunne insulinnivåer og stoffskifte for diabetespasienter. Teknisk sett binder CBM seg godt til ulike reseptorer i kroppen, spesielt til en type reseptorer kalt peroksisomproliferatoraktivert reseptor, PPARα og PPARγ. Disse reseptorene er kjent for å være involvert i regulering av hormonnivåer og produksjon av celler i våre indre organer. PPARα og PPARγ spiller også en sentral rolle i fettstoffskifte, regulering av stoffskifte og energibalansen i kroppen. 

For eksempel kontrollerer PPARα og PPARγ reseptorer genene som styrer celleproduksjonen til våre viktigste organer, som:

• Hjertet;
• Noen muskler;
• Lever;
• Nyrer;
• Bukspyttkjertel;
• Tykktarm;
• Og milt. 

CBM viste seg å oppføre seg som en agonist for PPARγ-reseptoren, i motsetning til de andre cannabinoidene, THC og CBD, som faktisk er antagonister til disse reseptorene. 

PPAR i medisinsk søkelys

I moderne medisin brukes ofte legemidler for å behandle en sykdom eller lidelse. Men hva skjer når sykdommen skyldes defekte, muterte eller skadde gener? I slike tilfeller anbefales det ikke å bare behandle symptomene, men heller gå på selve årsaken til sykdommen. Siden PPAR direkte styrer genene som lager og kontrollerer et bredt spekter av vitale celler, har forskere ment at man kan utnytte disse reseptorene for å målrette mot spiseforstyrrelser, hormonrelaterte sykdommer, stoffskifteforstyrrelser og ulike typer kreft. ²

{post: 810}

Det finnes allerede noen PPAR-målrettede medisiner godkjent av FDA på det amerikanske markedet. Disse medisinene gir imidlertid uønskede bivirkninger som vektøkning og hjerteproblemer. Selv om bruk av cannabinoid-baserte produkter kan medføre litt vektøkning på grunn av den kjente munchies-effekten, kan forskere utarbeide nye formuleringer med cannabinoid-kombinasjoner som gir færre bivirkninger og stor terapeutisk effekt. Det handler bare om tid og tålmodighet. 

For å bedre forstå det terapeutiske potensialet til CBM, kan det hjelpe å se nærmere på PPAR-reseptorene. Denne forkortelsen står for peroksisomproliferator-aktivert reseptor. Dette er en gruppe reseptorer i cellene våre, og de spiller en særdeles viktig rolle i kroppens stoffskifte. Det finnes tre ulike typer PPAR-reseptorer: alfa, delta og gamma. PPAR alfa finnes hovedsakelig i leveren og hjelper til å bryte ned fettsyrer vi trenger for energi. Neste er PPAR delta, som finnes i musklene der det hjelper bevegelsesapparatet til å utnytte fettsyrer. Til sist har vi PPAR gamma, en reseptor som opptrer i fettceller og bidrar til å lagre overflødig fett. Av disse tre har CBM vist seg å binde seg til PPAR gamma under celleforskning. Dette betyr at cannabinoider kan spille en viktig rolle for betennelser og metabolske lidelser.

2. CBM på vei inn i markedet

Som nevnt tidligere, kommer CBM hovedsakelig fra cannabis-stammen Carmagnola, selv om det er sannsynlig at dette cannabinoidet vil finnes i andre strain etterhvert som forskningen går fremover. Likevel er det neppe lønnsomt å dyrke denne stammen ennå, tatt i betraktning at planten kun produserer små mengder av cannabinoidet.

Kanskje vil oppdrettere i nær fremtid krysse Carmagnola tilbake eller linjeavle for å lage nye strain med høyere innhold av cannabimovon. Eller kanskje vil bioteknologi kunne genmodifisere bakterier, gjær eller cannabis selv for å produsere industrielle mengder CBM.

3. De medisinske anvendelsene av CBM i fremtiden

Siden det er forsket så lite på temaet er det vanskelig å si nøyaktig hvor bruk av CBM som medisinsk produkt vil ende. Noen forskere i USA har fått tilgang til det og gjort noe forskning, men foreløpig er de hemmet av reguleringer som gjør det nærmest umulig å gjennomføre fagfellevurderte studier med høykvalitets CBM-strain. Selv om cannabis er lovlig i 37 av 50 stater i USA, er den fortsatt klassifisert som et Schedule 1-narkotikum. Dette setter det i samme kategori som kokain, LSD, heroin, MDMA og peyote blant annet. Det betyr at den føderale amerikanske regjeringen anser cannabis for å ha «ingen akseptert medisinsk bruk og stor fare for misbruk».

Det enkle faktum at CBM aktiverer reseptorene for insulin- og stoffskifteregulering burde være nok til å berettige mer omfattende forskning, da diabetes er en av de mest utbredte sykdommene globalt, med nesten 10% av verdens befolkning rammet i 2022. CBM viser også stort potensial for å redusere bivirkninger av strålebehandling og kjemoterapi, det kan kanskje hjelpe visse avhengige under abstinens, og kan også være nyttig mot generell smerte og betennelse. 

Fullspektrum medisinske ekstrakter

Oppdagelser som cannabinoidet CBM tidlig i 2020 styrker argumentet for at medisinske pasienter (og rekreasjonelle brukere) alltid bør velge fullspektrum-ekstrakter dersom det er slik man foretrekker å innta dem. Per i dag vet vi om nøyaktig 113 oppdagede cannabinoider. Men det er ingen tvil om at det fortsatt er mange som gjenstår å isolere og forske på, så vi mener alle bør tilstrebe å bruke kun fullspektrum-ekstrakter. 

Disse kalles noen ganger for hele-planten-ekstrakter, og takket være ekstraksjonsprosessen inneholder sluttproduktet hele spekteret av cannabinoider som fantes i planten. Hvorfor er dette viktig? Fordi når små cannabinoider som CBM konsumeres sammen med større cannabinoider som THC og CBD, blir effektene forsterket. Dette betyr ikke bare at rusen blir sterkere, men også smertelindrende, betennelsesdempende og angstdempende egenskaper kan bli forsterket.

4. Konklusjon

Medisinsk cannabis-forskning gir stadig overraskende og effektive resultater for pasienter, og det bør derfor ikke finnes barrierer som hindrer forskere å gjøre nye funn med slike pålitelige stoffer som cannabinoider. De fantastiske funnene om dette nye cannabinoidet cannabimovon viser hvor viktig det er at forskere dykker dypere inn i cannabisfeltet. Studien publisert i Molecules dokumenterte at alvorlige helseplager som diabetes kan behandles med nye medikamentformuleringer med cannabinoider som CBM, THC, CBD, THCV – eller nye cannabinoider man måtte oppdage i fremtiden.

EKSTERNE REFERANSER

1. "Identification and Characterization of Cannabimovone, a Cannabinoid from Cannabis sativa, as a Novel PPARγ Agonist via a Combined Computational and Functional Study." Mars 2020 - https://www.mdpi.com/1420-3049/25/5/1119/htm 
2. "PPAR and immune system—what do we know?" Juli 2020 - https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2543934/