Hver plante blir stresstestet for motstandsdyktighet. Omtrent 50 % kommer ikke forbi dette stadiet. Av de som går videre, vurderer vi struktur og styrke, og helt til slutt, terpeneprofilen.

Hvis vi er heldige, gir hele denne runden oss 2–3 kloner å jobbe videre med. Noen ganger én. Noen ganger ingen.

Det er alltid interessant å høre kritikk fra deltidsavlere og heltids-hatere. Jeg lurer på hvor mye plass de egentlig har til F&U. Har de råd til å forkaste 100 % av fem måneder med arbeid, bruke tusenvis, feile totalt og så starte helt fra null igjen?

Tydeligvis kan god historiefortelling, kunstig begrenset lager og en podcast noen ganger erstatte reell forskning.