• 1. Cannabisplantens evolusjon
• 2. Indica- og sativa-landrace strains
• 2. a. Cannabis ruderalis
• 3. Hvorfor lage nye strains?
• 4. Planters egenskaper og hvordan velge dem
• 4. a. Hva med autoflowering-egenskapen?
• 5. Nedarving av egenskaper
• 5. a. Dominerende og recessive trekk
• 6. Viktigheten av testing for cannabis-fenotyper
• 7. Avlsteknikker for cannabis strains
• 7. a. Backcross
• 7. b. Selfing
• 8. Utvelgelse av hunn- og hannplanter
• 9. Start med første generasjons kryss
• 10. Testing av dine f1-kryss
• 11. Rask steg-for-steg-guide til cannabisavl
• 12. Cannabisavl – faq
• 13. Oppsummering

Cannabisavl tar mye tid, og består i hovedsak av å krysse en hann- og en hunnplante. Det kan resultere i nye strains med unike egenskaper. Alt du trenger å gjøre er å kombinere begge cannabisplantenes genetikk og finpusse det for å få et unikt hybrid, men det er ikke så enkelt. Husk at for de fleste hjemme-dyrkere kan det være svært vanskelig å utvikle nye cannabisvarianter på grunn av erfaring og plass som trengs for å lage god genetikk, spesielt hvis du har planer om å kommersialisere dine egne cannabisfrø. Men, hvis du bare vil lage en strain for hjemmebruk, trenger du ikke å jobbe så mye – med bare noen få kryss kan du lage tusenvis av frø slik at du alltid har lageret fullt. Så hvis du vil lære mer om cannabisavl og hvordan lage nye strains, les videre!

1. Cannabisplantens evolusjon

Helt fra starten har cannabisplanter naturlig krysset seg og sannsynligvis skapt flere variasjoner av samme sort, men siden det har skjedd tilfeldig og ikke selektivt, har resultatet vært en forbedret variant av samme genetikk – ikke en helt ny strain. I noen tiår nå har dyrkere selektivt avlet for høy THC-prosent for psykoaktive effekter, og de siste årene for de medisinske egenskapene til CBD, men det er mye mer til cannabisavl. Det finnes mange terpener og cannabinoider i cannabis som vi ikke har visst om eller forsket på før nylig, og disse kan endre effektene cannabis gir. På grunn av dette lager flere avlere nå varieteter med fokus på andre egenskaper enn bare THC- og CBD-nivåer.

Dette betyr at det ikke finnes noe som er verdens beste strain. For eksempel foretrekker ofte de mest erfarne eldre dyrkerne strains fra 60-tallet, og faktisk foretrekker de ofte effekten fra disse gamle strains selv om de ikke har like høyt THC-innhold som de variantene du finner i dag.

Heldigvis har mange frøbanker og avlere bevart klassisk genetikk og landraces, og kan nå lage moderne genetikk med basen fra eldre sorter, eller nye strains med lignende egenskaper som de gamle. På grunn av interessen cannabis har hatt de siste årene, finner du nå hundrevis av cannabis-strains med forskjellige effekter, aroma og cannabinoidinnhold – men ikke glem, alle strains, både nye og gamle varianter, stammer fra de samme cannabisplantene: landrace strains.

2. Indica- og Sativa-landrace strains

Før det ble enkelt å kjøpe kvalitetsfrø, reiste dyrkere verden rundt for å finne frø fra Indica- og Sativa-landrace strains for å forbedre eksisterende strains og lage nye. Disse landrace strains er varianter som vokser naturlig i et bestemt område, og ofte er det den lokalen dyrkes av innbyggerne. Siden de er unike for et område, pleide dyrkere å oppsøke ulike steder for å finne strains med unike egenskaper, som farge, smak, aroma eller styrke.

Etter å ha funnet ønskede frø, ville dyrkere og avlere avle for å overføre disse egenskapene til nye eller eksisterende strains, noe som til slutt førte til dagens strains. For eksempel sies det at den kjente OG kush ble krysset fra Thai, pakistanske og indiske landraces tilbake i 1992, og konsumeres fortsatt den dag i dag. Dette viser hvor viktige landrace strains er.

Å reise jorden rundt for å finne ulike landraces har blitt gjort av utallige eventyrlystne sjeler siden tidlig på 70-tallet (kanskje enda tidligere), men det er best dokumentert i serien “Strain Hunters”. Fra 2008 reiste avlere fra Amsterdam verden rundt for å finne, lokalisere og hente cannabis-landraces som ennå ikke var studert, og dokumenterte hele prosessen i en serie filmer. 

Hensikten med disse ekspedisjonene er å kunne forsyne forskere og leger med originale cannabis-strains som ikke har dødd ut, med hovedmål å videreføre kunnskapen om cannabisplanten innen medisin. Hver gang en landrace strain blir utryddet mister vi unike og potensielle medisinske egenskaper. Når laboratorieanalysene er ferdigstilt frigis gjerne varianten for videre avl. 

De fleste av disse filmene er lett tilgjengelige på YouTube. Hvis du interesserer deg for cannabisavl og plantehistorien (noe du sannsynligvis gjør hvis du har kommet hit) bør du definitivt sjekke ut Strain Hunters-dokumentarene.

Cannabis Ruderalis

Utenom Indica og Sativa landraces finnes det også Ruderalis-landraces, som ikke var særlig populære for avl på grunn av svakere effekt enn Indica og Sativa strains. Men snart fant avlere ut at denne planten hadde en spesiell egenskap: autoflowering – altså at Ruderalis kunne blomstre automatisk uavhengig av lys-syklus.

Den første ruderalis-strainen ble identifisert i sør-Sibir av den russiske botanikeren D.E. Janischewsky i 1924. På den tiden var Janischewsky i området for å studere ville cannabis-strains og innså at han hadde funnet en tredje art, adskilt fra både Cannabis Sativa og Indica. Han døpte den “Ruderalis” etter det botaniske latinske ordet for ‘ugress’ eller ‘voksende i avfall’, som også var nøyaktig slik han fant den. Etterpå har C. Ruderalis blitt identifisert flere steder, blant annet i Asia, Sentral- og Øst-Europa, og det russiske fastlandet. 

Veksten var mindre kraftig enn typiske Sativa- og Indica-landraces, med tynne, svake stengler og mye færre greiner. Han ble interessert i denne nye arten og startet å kultivere og forske på planten. Han så fort at selv om plantene var mindre og hadde lavere THC enn de to andre artene, inneholdt de en genetisk timer som startet blomstringen automatisk, uansett lys. Ruderalis-strains har dessuten ofte mye CBD, som - i tillegg til autoflowering-egenskapen - gjorde dem interessante for avlere på 80-tallet.

Da avlere innså at de kunne bruke autoflowering-egenskapen, begynte de å krysse den inn i Indica- og Sativa-genetikk, noe som resulterte i autoflower-strains med kraftig kvalitet og styrke. De første autoflower-strains var ikke særlig sterke, men etter hvert som tiden gikk og avlerne videreutviklet dem, har moderne autoflowers blitt like potente og vakre som fotoperiodiske strains – bare med forskjellen at de blomstrer automatisk.

Dette er et eksempel på hvordan avl lar deg «ta» en spesifikk egenskap fra én strain og føre den videre til avkommet, men selv om det høres lett ut, er det absolutt ikke sånn. Hvis du tenker å avle fram egne strains, handler det om mye mer enn bare å se noe du liker og pollinere en plante. Som avler må du vite hvordan du identifiserer trekkene og hvordan du inkorporerer dem i dine egne strains, samtidig som du kan velge vekk uønskede trekk.

Det er ikke like lett som det kan høres ut, spesielt med autos som har en brokete historie med mange fiaskoer før genetikken ble så god som i dag. Opprinnelsen til dagens autoflower-strains diskuteres fortsatt, men de fleste eksperter mener at den første verifiserte autofloweren på markedet var “Lowryder” produsert av avleren “The Joint Doctor”. Det hadde vært tiår med eksperimentering før, men ingenting var interessant eller sterkt nok for det brede markedet. 

Denne strains var et kryss mellom en russisk Ruderalis og en THC-rik meksikansk Sativa, resultatet ble en mer Ruderalis-dominant fenotype med lav psykoaktivitet og uten det fulle mangfoldet av cannabinoider og terpener du finner i mange autoflowers i dag. Selv om Lowryder fikk kritikk for svakhet og enkelhet, tok det ikke lang tid før “Lowryder 2” dukket opp. Denne var både sterkere og hadde langt mer interessant terpeneprofil, noe som var det som trengtes for å vekke interessen for autoflower-strains – og det var dette som ga oss autoflower-boomen vi ser i dag!

3. Hvorfor lage nye strains?

Du lurer kanskje på, hvis det finnes så mange strains, hvorfor lage flere? Joda, avlere skaper nye strains for å kunne tilby noe som ikke finnes på markedet akkurat nå. 

Akkurat som gamle strains kunne ha ulike effekter sammenlignet med moderne strains, kan avlere starte et prosjekt nå og ende opp med noe bedre enn det meste på markedet – til og med med landrace strains. Årsaken er at hver plante er en litt forskjellig versjon av søsknene sine, så avkommet får en mikset sammensetning av foreldrenes egenskaper og, jo mer variantene kombineres, jo større potensiale for nye terpene- og effektkombinasjoner.

For eksempel har avl med industrihamp ført forskere til å finne en ny form for THC, Delta-8, som gir lignende, men svakere effekt enn vanlig THC, noe som har ført til utvikling av nye cannabisprodukter. Denne genetiske kombinasjonen mellom to ulike arter kalles avl, og det å velge ut et spesifikt trekk du vil videreføre mens du utelater uønskede egenskaper heter selektiv avl. Altså, for å lage en ny strain er det egentlig bare å velge hvilke trekk du vil ha og hvilke du ikke vil ha, og så avle til du oppnår dette.

Du klarer ikke å lage en unik strain bare ved å krysse to forskjellige varianter. Det er en krevende oppgave og finnes mange teknikker, men før du lærer dem bør du vite hvilke egenskaper en cannabisplante kan ha.

4. Planters egenskaper og hvordan velge dem

Før du starter avlsprosessen må du vite hvilke trekk du vil ha i planten; Det finnes millioner av kombinasjoner som kan gi ulike resultater, og det er lett å gå seg vill blant alle mulighetene, så det er viktig å ha tydelige mål.

I tabellen ser du de viktigste egenskapene du bør kjenne til før du går i gang med et avlsprosjekt. Det finnes flere, og jo større den genetiske variasjonen er, jo flere muligheter har du – men det gjør det også vanskeligere å stabilisere et spesifikt trekk. F.eks. hvis målet ditt er en bestemt farge, er det vanskelig å stabilisere en strain slik at avkommet får fargen du vil ha, fordi du kan måtte ofre andre ønskede egenskaper.

For å sette konkrete mål må du lage en plan med hvilke trekk du ønsker. De vanligste er:

Et annet eksempel er avl for styrke. Når du avler for THC- eller CBD-nivåer, må du vite at flere faktorer påvirker en strains effekt og styrke. Det finnes over et dusin cannabinoider som ikke er forsket på enda og terpener spiller også stor rolle for hvordan en strain virker. Så du kan avle for høy THC-verdi, men fortsatt få uventede resultater pga. terpeneprofil eller CBD-innhold.

Det betyr at du ikke nødvendigvis trenger å avle for mye THC for å få potent effekt. Det er viktig å forstå hvordan egenskaper påvirker hverandre. Husk også at før du starter ditt avlsprosjekt, bør du allerede ha utvalgte foreldreplanter med de ønskede trekkene. Ellers må du først avle frem foreldreplantene før du setter i gang med den nye strain du ønsker å lage.

Hva med autoflowering-egenskapen?

Å avle autoflowere fungerer som med fotoperiodiske, men i stedet for å krysse to fotoperiodiske strains, krysser du fotoperiodiske med Ruderalis (eller autoflowers). For å gjøre dette må du krysse autoflowere med fotoperiodiske i minst 4–5 generasjoner, slik at mesteparten av avkommet får autoflowering-egenskapen. Antall planter per generasjon varierer mellom avlere, men generelt anbefales minst 100 planter per generasjon for å finne alle egenskapene kryssingen kan vise – og for å velge ut de beste.

5. Nedarving av egenskaper

I tillegg til å vite hvilke trekk du vil ha inn i din strain, er det viktig å kjenne til dominante og recessive egenskaper når du avler. 

Dominerende og recessive trekk

Dominerende trekk vil komme til uttrykk over recessive, mens recessive egenskaper er skjulte frem til planten har to av samme recessive gentype. For eksempel: hvis man tar to cannabisplanter der de fleste av avkommet får grønne buds, mens noen får lilla, kan det bety at det finnes et recessivt trekk for lilla buds. Hvis du vil bevare det lilla trekket, må du krysse avkommet med hverandre slik at frøene får to recessive lilla-gener – først da vil det være synlig i alle plantene.

Dominerende og recessive trekk kan være vanskelig å forstå, så lær litt genetikk og arv for å få et forsprang med cannabisavl. Alle planter og dyr får to versjoner av hvert gen – ett fra far og ett fra mor, og hvordan disse interagerer har stor påvirkning på hvilke fenotyper (utseende og trekk) plantene viser. Noen gener er dominante, og vil alltid dominere om planten har ett slikt gen. Men recessive gener vil bare vises om planten har to identiske recessive gener. Se noen eksempler:

Full dominans

F.eks.: Om en cannabisplante kan ha grønne eller lilla buds, og grønne er dominante, vil lilla være recessivt. Planten vil da vise enten grønne eller lilla, men ikke begge farger.

Som bildet under viser – hvor “G” er det dominerende genet og “P” det recessive – vil alle avkom ha grønne buds selv om de bærer med seg lilla-genet både i første og andre generasjon. Men krysser du F1-hybrider med hverandre, får du inn flere “P”-gener (F2-generasjon), og da vil 25% av avkommet vise lilla buds. Men det er ofte ikke så enkelt.

I første og andre generasjon vil ingen av avkommet utvikle lilla blomster fordi de bare har én kopi av “P”-genet. Men hvis du krysser F1-hybrider sammen, får du i F2-generasjonen flere avkom med to “P”-gener, og da får 25% lilla buds. Men i praksis er det sjelden så enkelt.

Det kommer av at ikke alle gener er dominerende eller recessive. Noen ganger interagerer de og skaper nye egenskaper – da snakker vi om ufullstendig dominans.

Ufullstendig dominans

Ufullstendig dominans oppstår når ingen gener dominerer – i stedet påvirker de hverandre delvis. Som du ser i bildet under: Om du starter med to planter, én med “G”-gener og én med “P”-gener, og dette gir ufullstendig dominans, får avkommet rosa blomster – hverken det ene eller det andre, men en blanding.

Ulikt eksemplet ovenfor; ved krysning av slike gener med ufullstendig dominans vil avkommet få rosa blomster, fordi ingen av genene er fullstendig dominerende – så de blandes og gir ny farge.

I dette tilfellet vil du i første generasjon (F1-hybrider) kun få rosa buds, fordi avkommet får én kopi av hvert gen, og ingen kan dominere. Men hvis du krysser F1 sammen, vil F3-generasjonen bestå av flere kombinasjoner: 50% rosa buds, 25% grønne buds, 25% lilla buds. Dette er bare et eksempel med blomsterfarger, men alle egenskaper påvirkes slik – enten det er aroma, farge eller effekt. Den beste måten å oppdage skjulte og dominante/recessive gener er å først krysse avkommet tilbake med foreldrene (backcross) og se om nye trekk dukker opp.

Ved slik tilbakekrysning kan du oppdage flere variasjoner av trekket du er ute etter og slik finne ut hvilke planter du bør krysse videre for å få frem ønsket egenskap. Når du har jobbet lenge med genetikken kan du stabilisere disse trekkene så det blir forutsigbart, og da kan du avle jevnt for disse uten å starte forfra hver gang. Men før dette vil avkommet vise mange ulike trekk, og disse avhenger også av miljøet plantene dyrkes i …. så, hva betyr egentlig fenotype?

6. Viktigheten av testing for cannabis-fenotyper 

En fenotype er i bunn og grunn én genetisk kombinasjon blant alle mulige trekk en strain kan ha – og omfatter alle egenskapene i tabellen under punkt 4. Trekkene (fenotypen) en plante viser er påvirket av miljøet den dyrkes i. Det betyr:

Genetikk + Dyrkingsmiljø = Fenotype

Dette forklarer hvorfor samme strain dyrket inne og ute kan gi ulike resultater. Du kan se på det som forskjeller man ser hos barn fra foreldrene sine. F.eks.: To foreldre, én høy, én lav – barna kan bli høye eller lave, mens to høye foreldre oftere gir høye barn. Slik fungerer fenotyper for cannabisplanter. Ustabiliserte strains viser ofte flere fenotyper. Det betyr at to planter av samme strain kan se ulike ut eller vokse forskjellig, mens stabiliserte strains vil vokse nokså likt. Dette oppnås ved selektiv avl og ved å sørge for at alle frø kun inneholder ønskede gener.

Men – selv om genetikken er stabil, kan miljøet påvirke hvilken fenotype plantene får. F.eks.: Hvis du tar en klon av en cannabisplante (en eksakt kopi av morplanten), vil den vokse likt hvis den dyrkes under samme forhold, men vokser den i annerledes forhold kan den vise en annen fenotype.

Så – cannabisplanter av samme strain vokser ganske likt i kaldt klima, men om du dyrker én i kulde og én i varme, vil plantene mest sannsynlig utvikle ulike fenotyper. Dette gjelder alle forhold under dyrking, for eksempel:

• Temperatur
• Luftfuktighet
• Næring
• Lys
• Vanningshyppighet m.m.

Det er helt normalt at strains viser ulike fenotyper under ulike dyrkingsforhold. Også stabiliserte strains kan vise et par forskjellige fenotyper. Men hvis nesten alle av avkommet viser helt ulike trekk, kan det være et tegn på at genetikken må stabiliseres ytterligere – og det finnes flere metoder for dette.

7. Avlsteknikker for cannabis strains

Som nevnt gir en stabil strain mer forutsigbare resultater, og for å oppnå dette må du bruke flere avlsteknikker, som backcross og selvpollinering (selfing), til du har foreldreplanter som gir avkom som vokser likt eller nesten identisk. Dette gjør det mulig for avlere å vite nøyaktig hva de kan forvente av genetikken.

Backcross

Backcross er en teknikk som brukes av avlere for å stabilisere strains. Det innebærer å krysse en plante med en forelderplante eller en genetisk lik plante. Avkommet får da større sjanse til å ha to utgaver av ønskede gener, så visse trekk vil komme tydeligere fram.

F.eks.: Hvis du vil stabilisere én eller flere egenskaper, kan du krysse en hannplante fra avkommet med morplanten. Dette øker sjansen for at avkommet fører ønskede trekk (som budfarge, aroma, smak, effekt osv) videre til neste generasjon.

Selfing

Til forskjell fra backcross, kan selfing gjøres med bare én hunnplante og en av dens kloner. For å gjøre dette må du reversere kjønnet på klonen og så selvpollinere morplanten. For å reversere kjønnet stresses en blomstrende hunneplante for å produsere pollensekker, pollenet samles inn, og brukes til å pollinere morplanten. Da får du frø som viser de ønskede trekkene oftere.

Merk at backcross foretrekkes av avlere, fordi tvunget kjønnsreversering kan øke faren for hermafroditter i avkommet.

8. Utvelgelse av hunn- og hannplanter

Både backcross og selfing krever at du har minst én forelderplante for å lage frø. Å få tak i en hunn- og en hannplante er ganske lett, du trenger bare å dyrke et sett vanlige frø. Men om du vil lage frø av høy kvalitet må du velge ut hunn- og hannplanter som viser de ønskede egenskapene.

Det er forholdsvis enkelt å velge ut hunnplanter for avl: Dyrk plantene, se hvordan de utvikler seg – liker du dem, bruker du plantene videre. Hvis ikke, ikke bruk dem. Men det er vanskeligere å velge hannplanter, fordi de ikke lager buds, så du ser ikke direkte hvordan de påvirker avkommet. Du må derfor krysse dem med flere hunnplanter og se hvordan budsene blir – slik ser du hvilke hannplanter som gir visse trekk videre til hunnavkommet.

Gode hannplanter er kanskje det viktigste i cannabisavl, fordi noen trekk de har er “skjulte” – og eneste måte å se hvilke trekk de gir videre til hunnavkommet er å lage frø av dem og dyrke opp plantene. For eksempel kan du finne en hannplante som gir hunnplanters buds en sukkertøyaroma (bubblegum), og siden hannene ikke lager buds vil du bare finne dette ut etter at du har laget og dyrket ut frøene.

Disse “skjulte” trekkene betyr at det tar mye tid, innsats og notering for å forstå hvilke trekk en hannplante bringer videre, og hvilke trekk som vil dukke opp i hunnavkommet.

9. Start med første generasjons kryss

Når du har valgt ut de hann- og hunnplantene du skal bruke, kalles avkommet fra første kryss F1-hybrider, eller første generasjon. Når foreldrene har gjennomgått flere generasjoner med backcross, selfing eller annen avl mellom nært beslektede planter – eller hvis du krysser to helt ubeslektede planter – så får F1-avkommet noe som kalles hybrid vigor (også kjent som heterosis).

Hybrid vigor kan brukes til å øke utbytte, ensartethet og vekstvitalitet: Da kan F1-avkom vokse raskere, gi større utbytte og være sterkere enn noen av foreldrene. Dette gjelder bare for F1-hybrider av foreldrene – fortsetter du å krysse F1 sammen mister du hybrid vigor. 

Hybrid vigor skjer også i F1-avkom mellom helt ubeslektede planter, men det er ikke alltid noe man ønsker siden slike kryss noen ganger gir uheldige egenskaper. Avlere kan bruke heterosis til sin fordel, og når du har identifisert et godt F1-kryss, kan du beholde mor og far for å lage flere F1-frø og sikre at all avkom nyter godt av hybrid vigor.

Denne teknikken brukes ikke bare i cannabisavl: F.eks. har nesten all mais vi spiser blitt krysset på F1-vis. Siden 1940-tallet har bønder dyrket samme første generasjon mais for å sikre lik smak, utseende og modningstid.

Akkurat som med cannabis har bønder lært at første generasjons avkom er bedre enn foreldrene, så de holder foreldrene og fortsetter å avle en ny F1-generation igjen og igjen.

10. Testing av dine F1-kryss

Når du har genetikkene dine klare, er det viktig å ha en formening om hvilke gener hver plante har – men det er nesten umulig å teste veksten i alle dyrkingsforhold, så det anbefales å få flere dyrkere til å prøve genetikken. Da får du god innsikt i mulige fenotyper for ulike dyrkingsforhold – og det gir verdifull informasjon til videre avl. 

Testing av krysninger hjelper dessuten med å avdekke eventuelle “negative” fenotyper og egenskaper som vises under visse forhold, slik at du kan avle videre for å få dem vekk. For eksempel: Hvis genetikken gir en uønsket smak, aroma eller effekt, kan du finne ut i hvilke forhold genene aktiveres – og så avle dem vekk.

På den annen side kan dyrkere finne trekk som ikke kom til uttrykk i dine forhold – skjult i foreldrene – slik at du kan avle dem videre og eventuelt stabilisere dem.

Men ikke tro at bare fordi du tester genetikken din, så har du laget en strain – å teste F1-kryssene er bare begynnelsen. Når du har testet avkommet, må du samle data, og så avle videre ut fra de beste. Det betyr at du må velge en hann eller hunn (til backcross), eller en hunn (til selfing) og fortsette utviklingen av din strain i flere generasjoner (F2, F3, F4, osv.) til du har etablert ønskede egenskaper og trygt kan si at du har skapt din egen strain.

11. Rask steg-for-steg-guide til cannabisavl

Ok, nå har vi gått i dybden. Kanskje du er litt overveldet av alt, helt forståelig! La oss ta et steg tilbake og oppsummere prosessen på en enkel og lettfattelig måte. Det aller viktigste å huske på er å merke alle frøplanter eller kloner du bruker i avlsprogrammet ditt. Med mange kloner eller frøplanter er det så enkelt å blande dem, så ta tiden og merk alt tydelig – du vil takke deg selv senere!

• Velg foreldreplantene – Uansett hvilken avl du vil gjøre, trenger du noen foreldreplanter. Hvis du har plass, anbefaler vi å velge minst 2 mødre og 2 fedre, for størst mulig sjanse for suksess og bredt spekter av egenskaper å velge fra. Husk: Plantene av ulike kjønn MÅ stå i separate dyrkingsområder for å unngå ukontrollert pollinering. 
• Samle pollen – Sørg for at du bare samler pollen fra pollensekker som er fullt utviklet. Umoden pollen gir svakt eller sykt avkom. Det tar vanligvis rundt en måned for sekkene å bli modne. Den enkleste måten å samle pollen er å holde en ziplock-pose rundt pollensakene og riste godt. Bruk pollen med en gang, og frys ned overskytende. Ikke bruk pollen som har vært i fryseren i mer enn 3 måneder – ferskere er alltid bedre.
• Polliner budsene – Det finnes mange måter å pollinere en hunnplante på, men vi anbefaler en liten pensel. Før du starter må du fjerne planten du pollinerer fra resten, for å unngå uønsket pollinering, og slå av all vifte i dyrkingsområdet. Hunnene er klare til pollinering ca. 3 uker til 1 måned etter blomstring. Ta sterilt ren pensel, dypp den i pollen og børst forsiktig på budsene du vil pollinere. Gjenta 3 ganger over ca. 6 timer på samme buds for best mulighet til vellykket pollinering.

• Gi riktig stell til morplantene – Etter pollinering vil du at morplantene skal få best mulig mulighet til å produsere topp kvalitet frø. Morplanter som setter frø trenger litt mer nitrogen enn vanlig i blomstringsperioden, så det er best å bytte tilbake til vekstnæring når frøene begynner å dannes. Det tar 3–5 uker før frøene er modne, og da skal de nærmest falle ut av frøhylsene. 
• Spire og plante frøene – Nå til den morsomme delen! Dyrk opp frøene, og før logg over egenskapene: Hvor raskt og høyt vokser de? Hvor lang tid tar blomstringen? Hvordan er terpeneprofilen? Hvor sterke er de med tanke på THC og CBD? Hvor stort utbytte får du? 
• Velg de beste plantene og start på nytt – Da har du vært gjennom første generasjon, men jobben er langt fra gjort. Å avle cannabis og lage nye strains er en nærmest endeløs jobb med uendelige muligheter. Har du tid, plass og synes det er moro? Fortsett å finjustere genetikken og skap den høyeste kvaliteten du kan! Ha det gøy, for det er jo det alt handler om!

12. Cannabisavl – FAQ

Nå har du fått alt du trenger å vite om cannabisgenetikk og avl. Mye info, ikke sant? Ja, og det kan virke overveldende når alt dette kommer på én gang. La oss bryte det ned i enklere termer og svare på de mest vanlige spørsmålene om å lage egne cannabis strains ...

Er det vanskelig å lage nye cannabis strains?

Det kommer helt an på hva du mener er vanskelig. Å avle cannabis er ikke rakettforskning eller hjernekirurgi, men det krever tålmodighet og et snev av kreativitet. Å lage nye, stabile strains tar tid – noen ganger mye tid, og det hjelper å bo et sted hvor det er lovlig å dyrke og avle cannabis uten frykt for rettslige konsekvenser. 

Som vi har vært inne på, har alle strains en rekke egenskaper, og disse kan uttrykkes ulikt fra plante til plante. Hver strain har mange fenotyper, og jo lenger du fokuserer på én strain og avler vekk uønskede trekk, jo mer stabil blir den, med mindre og mindre variasjon mellom plantene. Fagbegrepet er homozygot, men de fleste avlere sier at en strain “avler true”.

Hvor lang tid tar det å lage en stabil strain?

Det er vanskelig å si, for det varierer etter målsetningene, dyrkings- og avlsforholdene og genetisk variasjon i prosjektet. Grovregnet kan det ta alt fra ett år til mye lengre å avle en stabil strain. For å sikre virkelig stabilt (homozygot) genetikk må man ofte tilbakekrysse flere generasjoner, noe som kan trekke ut tidslinjen betydelig.

Hvilke typiske steg er det i cannabisavl?

1. Skaff avlsmateriale

Finn to ulike cannabisvarianter som har de egenskapene du ønsker å kombinere.

2. Krysspollinering

For å skape avkom av disse, krysspolliner én plante med pollen fra den andre. Før du gjør dette, bør du gro opp noen hunner og hanner fra begge strains. Da får du den sterkest mulige linjen.

3. Dyrk og selekter

Når du har laget avkommet, bør du dyrke dem i minst to generasjoner og velge ut ønskede trekk og luke vekk de uønskede. Dette kan være trekk som budsstruktur, smak, aroma, utbytte og styrke.

4. Tilbakekrysning

Når du har dyrket opp to generasjoner, kan du tilbakekrysse avkommet med en av foreldrene for å sikre at valgte trekk beholdes eller styrkes i prosjektet videre. Dette gir mest stabil genetikk, med mindre og mindre variasjon mellom fenotyper for hver generasjon.

5. Profilering av cannabinoider og terpener

Du kan få testen strains for cannabinoider og terpener. Disse testene sier mye om strains sin makeup og hvilke effekter de kan gi. Forskning viser at det gamle skillet “Sativa og Indica” er mindre viktig – effekten handler mer om cannabinoidere og hvordan de interagerer med terpeneprofilen.

6. Markedsføring, navngiving og salg

Når du har utviklet en strain av høyeste kvalitet, kan du markedsføre den. Dette inkluderer å lage emballasje, prissetting og å navngi strains.

Dyrker du kun for deg selv, trenger du ikke dette siste steget – men det er noe spesielt og morsomt ved å finne på navn og logo for en strain du har brukt år på å utvikle.

Hvordan kan du forutsi hvor mange prosent av trekkene avkommet får fra hver genetisk side?

Det er umulig å forutsi nøyaktig hvilke egenskaper en spesifikk avkomsplante får, men Mendelsk arvegang kan forutsi hvordan egenskapene fordeles på avkommet som helhet. Dette sier at avkommet har 50/50 sjanse for å få det dominante eller recessive trekket fra hver forelder. Så vet du hvilke trekk som er dominante, kan du regne ut hvor stor prosentandel avkommet vil vise ulike trekk.

Det betyr at 50% av avkommet vil ligne begge foreldrene, 25% vil vise trekk nærmest mor, og 25% nærmest far. I praksis er cannabisavl mye mer komplekst, men Mendelsk arvegang gir fortsatt verdi. Du bør dyrke minst to generasjoner for å identifisere plantene med de trekkene du ønsker. Når det er gjort, er tilbakekrysning med en forelder den sikreste veien til å sikre at trekkene videreføres over nye generasjoner.

Hva er innavlsdepresjon og hvordan unngår du det?

Innavlsdepresjon er nedgang i suksess som kan komme av at avlsplantene er for nært beslektet. Dette er et vanlig problem innen cannabisavl, men lett å unngå med noen forholdsregler. Cannabis, som mennesker og andre dyr, trenger stort genetisk mangfold for å sikre artens generell helse og bærekraft. Etter mange generasjoner med avl innad i én strain, bør trekkene man vil ha virkelig vises tydelig, men går man for langt mister man nødvendig variasjon.

For å unngå innavlsdepresjon må avlsplantene ikke være for nært beslektet. Se på plantenes “slektstre” og sørg for at det går minst fem generasjoner mellom innavl. En annen metode er å bruke F1-, F2- eller tilbakekrysning – det vil si kryssing av to ubeslektede planter, for deretter å tilbakekrysse til én forelder. Da får man bredere genetisk pool og flere ønskede egenskaper.

Hvordan lages feminiserte cannabisfrø?

Feminiserte frø lages ved å krysse to hunneplanter, slik at avkommet kun viser hunnegenskapene – altså slipper du å luke ut hann- og hunplanter. Dette skjer ved å tvinge en hunnplante til å bli hermafrodit. Dette kan gjøres ved å utsette planten for mye stress, eller bruke kolloidalt sølv. Kolloidalt sølv? Ja, dette er en væske som, når den sprayes på hunnplanter, kan fremkalle hermafroditisme.

Når en hunn blir hermafrodit, vil den sette pollen som en hannplante. Dette pollen brukes for å pollinere en annen hunn av samme strain (eller en annen for variasjon), og resultatet blir feminiserte frø. Feminiserte frø er ekstremt nyttig fordi de eliminerer behovet for å luke ut hanner, og gir buds som er helt frie for frø. Men i avl kan feminiserte frø gi mindre genetisk variasjon og høyere sjanse for innavlsdepresjon, så vi anbefaler vanligvis å bruke ordinære frø i avlsprogram.

Er det lett å avle autoflower-strains hjemme?

Ikke egentlig. På grunn av innebygd genetisk timer i autos er det umulig å holde planten i vekststadiet. Du får ikke beholdt foreldreplantene for tilbakekrysning i flere generasjoner, og du kan bare avle med planter som har autoflower-genet. Det gjør avl av autos krevende og best overlatt til ekspertene, men med tålmodighet og research kan det gå an også hjemme.

Hvorfor så stor genetisk variasjon mellom cannabis-strains?

Dette skyldes først og fremst avlsprosessen og det at cannabis vokser naturlig mange steder i verden. Planter har utviklet seg separat i ulike regioner, noe som har gitt dem unike gener. Når vi avler videre, skjer det flere kombinasjoner etter hvilke trekk man velger – og slik blir variasjonen stadig større. Kjenner du avlen og opprinnelsen til plantene, vet du mye om strainens egenskaper.

Hvordan avle en lilla strain?

Akkurat som andre trekk, må du begynne med foreldreplanter som har de ønskede lilla-genene – ofte anthocyaniner, som gir mørklilla farge. Når du avler for lilla farge, gjelder det å finne planter med rett gen, og så velge videre partnere med samme egenskap. Med nok avl og seleksjon vil du til slutt kunne lage din egen lilla strain.

Godt lys og lavere temperaturer har også betydning. De fleste lilla strains blir mer lilla om det er minst 7 grader forskjell mellom dag og natt. Også lavere lysnivå kan gjøre fargen mer tydelig.

Hvor lenge kan cannabis-pollen lagres?

Cannabis-pollen er svært følsom – bare noen dager i romtemperatur gjør at den mister levedyktighet. Oppbevar pollen kjølig og mørkt, rundt 40% luftfuktighet, for best mulig lagring – da kan det holde opptil ett år.

Det er også mulig å fryse pollen for enda lengre lagring, men det må gjøres forsiktig, for oppløsing kan forringe kvaliteten. Bruk helst fryser som ikke åpnes hele tiden – små temperaturendringer kan ødelegge pollenet.

13. Oppsummering

De strains du kjøper i din lokale butikk har vært gjennom år med utvikling og utvalg, så husk at avl krever mye tålmodighet. Du må sannsynligvis gjennom hundrevis av ok varianter før du finner noe som skiller seg ut. Og når du finner en virkelig god strain, må du fortsatt krysse og stabilisere mer – det er ingen lett oppgave, men absolutt verdt det. Og husk alltid; merk hver plante og klon – mister du oversikten, blir det et mareritt å identifisere dem, spesielt om du dyrker mange planter!

Har du flere tips og triks for avlsarbeidet? Legg igjen en kommentar under!

Eksterne referanser

1. Cannabis Genomics, Breeding and Production. - Backer, Rachel & Mandolino, Giuseppe & Wilkins, Olivia & ElSohly, Mahmoud & Smith, Donald.
2. The characterization of key physiological traits of medicinal cannabis (Cannabis sativa L.) as a tool for precision breeding. - Naim-Feil, Erez & Pembleton, Luke & Spooner, Laura & Malthouse, Alix & Miner, Amy & Quinn, Melinda & Polotnianka, Renata & Baillie, Rebecca & Spangenberg, German & Cogan, Noel.
3. Cannabis cultivation: Methodological issues for obtaining medical-grade product. - Chandra, Suman & Lata, Hemant & Elsohly, Mahmoud & Walker, Larry & Potter, David.