Er cannabis lovlig i Storbritannia? En kort historie og analyse av britiske lover

• 1. Cannabisens historie i storbritannia
• 1. a. Spørsmålet om legalisering på 1900-tallet
• 1. b. 2000-tallet – i dag
• 1. c. Medisinsk bruk av cannabis og marihuana i storbritannia
• 2. Nåværende lov om cannabis i storbritannia
• 2. a. Hva skjer hvis du blir tatt med cannabis?
• 3. Muligheter for legalisering av cannabis i storbritannia
• 3. a. Debatten om cannabisreform
• 3. b. Statistikk
• 4. Avsluttende tanker
• 5. Faq
• 5. a. Er det ulovlig å røyke cannabis hjemme i storbritannia?
• 5. b. I hvilke land er cannabis lovlig?
• 5. c. Kan du anmelde noen for å røyke cannabis?
• 5. d. Hvor langt unna merker du lukten av cannabis?

Alle med selv den minste interesse for cannabisreform kan ikke overse de store endringene som skjer akkurat nå over hele verden. Marihuana er allerede lovlig i Canada og 16 amerikanske delstater, og Tyskland har forpliktet seg til å fullt legalisere det før neste valgperiode. Ikke rart at stadig flere briter stiller spørsmålet: er weed lovlig i UK nå? Og spørsmålet er ikke så naivt som du kanskje tror.

Cannabis er ikke lovlig i Storbritannia for øyeblikket. I tillegg er selv besittelse av personlige mengder ikke avkriminalisert, og det nasjonale programmet for medisinsk cannabis har ennå ikke kommet ordentlig i gang. Men en nøktern analyse av historien om cannabisforbud og de siste, forsiktige endringene i britisk lovgivning viser at den juridiske statusen til cannabis kan endre seg her i ikke altfor fjern fremtid.

Cannabisens historie i Storbritannia

Cannabisforbudet er et relativt nytt fenomen. I århundrer var cannabisplanten bare enda en landbruksplante som ble brukt til å lage tau og klær. På 1800-tallet ble dens medisinske egenskaper anerkjent og cannabis ble en fremtredende del av den vestlige farmakopeen.

Det var først på 1900-tallet at vestlige, stort sett i USA, ble svært bevisste på rekreasjonell bruk av cannabis, samt opium og andre substanser, blant fattige innvandrere. Myndighetene anså dette som en ny og alvorlig trussel, og startet forbudspolitikken.

Det nedsettende begrepet «marijuana», trolig av meksikansk opprinnelse, er et vitnesbyrd om den utbredte fremmedfrykten som lå til grunn for cannabisforbudet helt fra starten av. Anticannabislover dukket først opp i individuelle delstater, deretter ble de innført på føderalt nivå. Og den voksende innflytelsen fra USA internasjonalt og fremveksten av internasjonale organisasjoner hjalp til med å spre forbudet til andre land, inkludert Storbritannia.

På samme måte møtte Storbritannia selv utstrakt tradisjonell bruk av cannabis i sine kolonier, og da forbudet begynte, rammet det først koloniene før det nådde moderlandet.

Det tok mange tiår med «krig mot narkotika» og «nulltoleranse» før ideen om en mindre militant politikk ble introdusert av cannabisforkjempere og gradvis fikk fotfeste.

Spørsmålet om legalisering på 1900-tallet

Cannabislovene Storbritannia tok i bruk da de signerte de relevante internasjonale traktatene, ble kodifisert i Dangerous Drugs Act av 1971. Denne loven skiller fire hovedklasser for ulovlige substanser, og cannabis havner i den nest strengeste, Klasse B. Gruppen inkluderer også amfetamin og ketamin.

Interessant nok, før denne loven trådte i kraft, kunne leger anbefale cannabisbasert medisin til sine pasienter selv om stoffet hadde vært ulovlig til rekreasjonell bruk siden 1928. Dyrking av cannabisplanter i Storbritannia ble forbudt i 1964.

Lite skjedde på legaliseringsfronten frem til slutten av århundret, bortsett fra at offentligheten måtte innse at marijuanarøyking spredte seg blant hvite middelklasseungdommer uten rulleblad. Med mer enn 11 000 arrestasjoner årlig i 1973, ble det ikke lenger et marginalt spørsmål.

2000-tallet – i dag

Labour forsøkte å effektivt avkriminalisere stoffet ved å nedgradere det til Klasse C i 2001. Dette innebar at straffene for personlig besittelse, bruk og produksjon ville være minimale, og at straffer for salg (videresalg eller deling) ville bli drastisk redusert.

Denne politikken var en suksess ettersom politiet, ifølge innenriksdepartementet, sparte ca. 199 000 arbeidstimer bare i 2005 og kunne i stedet fokusere på «ekte kriminalitet». Likevel, til tross for en lovende start, flyttet daværende statsminister Gordon Brown i 2007 cannabis tilbake til Klasse B hvor det har vært siden. Da han tok denne forhastede avgjørelsen, ignorerte statsministeren rådene fra sitt eget Misbruk- av narkotikaråd.

Medisinsk bruk av cannabis og marihuana i Storbritannia

I 2018 legaliserte Storbritannia motvillig medisinsk bruk av stoffet. Urettferdigheten ved å nekte tilgang til medisinsk marihuana for alvorlig syke ble tydeliggjort av saken til to barn — Billy Caldwell, 12, og Alfie Dingley, 6 — som brukte cannabisolje med lavt THC-innhold mot alvorlig epilepsi.

Etter politiets inngripen og påfølgende offentlig utrop måtte medisinen gis tilbake til guttenes foreldre. Loven som forbød bruk av weed til medisinske formål ble slik umulig å forsvare.

I dag er det medisinske cannabisprogrammet i Storbritannia i gang, men er mye kritisert fordi landet fortsatt er 100 % avhengig av importert cannabis og opplever jevnlige mangler. Det er også svært vanskelig å få dekket medisinen via NHS, og antallet spesialister med rett til å skrive ut cannabis er latterlig lavt. I Storbritannia kan du ikke få resept fra allmennlege, og ingen leger kan anbefale behandling med cannabinoider før alle andre behandlingsformer er prøvd. Legaliseringsmuligheter for røykbar cannabis virker heller ikke sannsynlige.

Nåværende lov om cannabis i Storbritannia

På papiret er dagens lovgivning nærmest drakonisk. Ren besittelse av cannabis uten hensikt om videresalg kan straffes med inntil 5 år fengsel. Eller du kan få en ubegrenset bot. Eller begge deler. Blir du tatt for salg, er det enda verre: opptil 14 år i fengsel i tillegg til ubegrenset bot. Forresten, «tilførsel» er en samlebetegnelse som ikke bare omfatter salg for profitt – du kan gi bort weed eller dele en joint og likevel straffes for tilførsel.

Vær obs på at straffene ovenfor er maksimumsstraffer, og loven gir ikke entydige retningslinjer om hvordan mengden stoff påvirker straffen, eller om skjerpende/formildende omstendigheter kan ha innvirkning. Det er mye skjønn for politiet og dommere.

Hva skjer hvis du blir tatt med cannabis?

Vanligvis, om politiet tar deg med mindre enn en unse marihuana i Storbritannia og det ikke er grunn til å mistenke hensikt om videresalg, kan du slippe unna med et advarsel på stedet. Spesielt hvis du har plettfri vandel. Eller du kan få en bot på £90 — også uten arrestasjon. For øvrig, selv en advarsel registreres, men vises ikke på offentlige bakgrunnssjekker. Og ikke glem at politiet vil beslaglegge cannabisen de finner.

Rapporter viser at politiet i Durham har gjort personlig cannabisforbruk til lav prioritet for sine ansatte. Det betyr at de kun griper inn hvis bruken er «åpenlys» eller noen har klaget. Ellers får de beskjed om å ikke arrestere personer under 25, og mindreårige under 18 føres til foreldrene. Generell praksis er å håndtere saken uten straff og heller henvise til informasjonskurs eller andre tiltak i lokalsamfunnet.

Eksperimentet i Durham var så vellykket at Derbyshire, Dorset og Surrey fulgte etter. Det lekket også en plan om at myndighetene i London vil gjennomføre et pilotprosjekt for å avkriminalisere personlig bruk.

Vær også oppmerksom på tre-streikers-regelen for cannabislovbrudd. Første gang du blir tatt, får du ikke annet enn en advarsel. Andre gang vanker det en bot med tre ukers betalingsfrist hvis du vil unngå flere tiltak. Tredje gang kan det bli arrestasjon og tiltale, selv om domfellelser er sjeldne — høyst en firedel blir dømt.

Muligheter for legalisering av cannabis i Storbritannia

Til tross for alt som skjer globalt, er lovene rundt røyking av cannabis i Storbritannia ikke tema for samfunnsdebatt ennå.

Flere og flere innser at noe må gjøres med det medisinske cannabisprogrammet, som fire år etter tillatelse til behandling fortsatt ikke fungerer. Samtalen om rekreasjonell bruk antyder bare muligheten for avkriminalisering, men ingen politiske partier har lovet å fulllegalisere stoffet.

Debatten om cannabisreform

Hvis du lurer: "Er marihuana lovlig i Storbritannia?" og ser til myndighetene for et svar, må du ikke holde pusten. I fjor uttalte statsministerens pressesekretær at Boris Johnson mente cannabis var et farlig stoff, at narkotikabruk ødelegger liv, og at han ikke hadde noen planer om legalisering.

Cannabis ble faktisk ikke engang nevnt i det regjerende partiets siste valgprogram. Den offisielle linjen er å fortsette gjennomføringen av Drug Misuse Act fra 1971. Motstanderne av legalisering peker ofte på økt risiko for psykose hos dem som røyker cannabis.

Interessant nok, i perioden 2001–2007 da stoffet ble degradert fra Klasse B til mindre restriktive Klasse C, gikk antallet akuttinnleggelser for cannabisrelatert psykose betydelig ned. En mulig forklaring er at strengere regulering fører til bruk av sterkere former for marihuana kjøpt på svartebørsen, som kan være mer skadelig for brukeren. I Storbritannia kalles disse supersterke weed-stammene ofte «skunk».

Men det ville være feil å anta at alle Tory-politikere er fornøyde med dagens ruspolitikk. Upopulariteten til cannabislovene er stigende også blant konservative parlamentsmedlemmer, og en undersøkelse fra 2021 viste at 79 prosent av representanter fra alle partier mener lovverket bør oppdateres.

Labour støtter bedre tilgang til CBD-produkter og medisinsk cannabis generelt, men gir et blandet signal i spørsmålet om avkriminalisering av voksnes bruk. Partileder Sir Kier Starmer er imot å skrote Drug Misuse Act, men partiet har støttet avkriminaliseringsforsøket i Skottland. Kort sagt, Labour heller mot laissez-faire-tilnærmingen: å slutte å straffeforfølge dem som blir tatt med små mengder marihuana uten å endre loven.

Andre opposisjonspartier ønsker seg en mer vitenskapsbasert politikk med skadereduksjon som mål, men ingen går inn for full legalisering. Bare De grønne er litt mer radikale og foreslår cannabis-sosialklubber hvor medlemmene kan dyrke og forsyne hverandre med weed.

Statistikk

Følgende tall understreker behovet for videre debatt om cannabislegalisering:

• 8 prosent av voksne i Storbritannia bruker cannabis
• størrelsen på svartebørsen er £2 milliarder årlig
• 48 % støtter marihuanalovliggjøring
• det kan gi staten skatteinntekter på £3,5 milliarder

Meningsmålinger viser at britiske politikere ligger etter folkets ønsker når det gjelder cannabisreform. Det er spesielt oppsiktsvekkende, siden myndighetenes harde linje ikke har klart å redusere forbruket av ulovlige substanser.

Cannabis ble det mest brukte stoffet i landet i 1995, og 8 prosent av voksne mellom 16 og 59 selvrapporterte bruk i mars 2020. Alle benytter seg av det illegale markedet og bruker ca. £2 milliarder årlig.

Kravene om legalisering handler nå ikke bare om skadereduksjon og rettferdighet for samfunn under mest overpolitiert press. Økonomiske insentiver spiller stadig større rolle i debatten. Uavhengige estimater anslår at et lovlig nasjonalt cannabismarked i Storbritannia kan gi £3,5 milliarder i statskassen.

I 2019 nådde Storbritannia et veiskille: for første gang var antallet som var for legalisering dobbelt så stort som motstanderne — 48 prosent mot 24. Med reformer andre steder i verden som påvirker britisk debatt, vil andelen tilhengere trolig nå flertall i overskuelig fremtid.

Avsluttende tanker

Det virker som om Storbritannia ennå ikke er klar for dramatiske endringer i cannabispolitikken, og myndighetene holder fast ved at «alle rusmidler er en forbannelse». Men mest handler det trolig om å sende «det riktige signalet» til ungdommen, for lovens håndhevere foretrekker å se bort fra dem som røyker pot (med mindre de sjenerer andre).

Flere og flere etater tar til orde for å gjøre cannabislovbrudd til laveste prioritet og innføre ordninger som løser saken uten bøter, arrestasjoner og fengsling. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette, og realiteten med cannabis som en tydelig del av dagens samfunn vil aksepteres av både folk og beslutningstakere. Dette vil før eller senere føre til reform av cannabislovene i Storbritannia.

FAQ

Er det ulovlig å røyke cannabis hjemme i Storbritannia?

Det er ulovlig å røyke cannabis overalt, inkludert i ditt eget hjem. Du føler deg kanskje tryggere fordi det ikke skjer offentlig og ingen merker noe. Men lukten av cannabis kan spre seg langt, og naboene kan sladre. Vanlig prosedyre for politiet er å patruljere i nærheten av boligen, og hvis de også kjenner lukten, kan du lett få trøbbel.

I hvilke land er cannabis lovlig?

Det første landet som legaliserte cannabis var Uruguay. I 2018 fulgte Canada etter. I USA har det vært en parallell prosess: siden 2012 har 16 delstater og D.C. legalisert cannabis for rekreasjonelle formål, og 37 delstater samt D.C. tillater medisinsk bruk. Mange land i verden, inkludert i Europa, har også legalisert medisinsk cannabis. I Spania, Nederland og Portugal er bruk av narkotika avkriminalisert.

Kan du anmelde noen for å røyke cannabis?

Britisk politi oppfordrer folk til å melde fra om kriminell virksomhet, og det å røyke cannabis er en straffbar handling. Anmelder du noen for dette, vil politiet beskytte deg mot eventuelle konsekvenser. Altså, den som blir tatt får aldri vite hvem som tipset politiet.

Hvor langt unna merker du lukten av cannabis?

Hvis noen røyker cannabis, vil du sannsynligvis merke det på opptil 15 meters hold, men det avhenger av mange faktorer: om det er vind, hvilken retning vinden har, hvor tørr eller fuktig luften er. Selv lufttrykket spiller inn fordi det avgjør om røyken stiger eller blir liggende lavt. Ikke minst handler det også om hvor «dank» din strain er. Hvis alt klaffer, kan du sannsynligvis kjenne lukten opptil 30 meter unna.

Eksterne lenker

1. Narkotikastraffer – GOV.UK
2. YouGov: Undersøkelser og meningsmålinger om cannabislovliggjøring
3. Opprop: Gjør produksjon, salg og bruk av cannabis lovlig.