5 helsefordeler ved å konsumere cannabis-edibles

• 1. Historien om cannabis-edibles
• 2. Å spise cannabis er sunnere enn å røyke
• 3. Hjelper mot søvnløshet, angst og psykiske lidelser
• 3. a. Søvn- og angstproblemer
• 3. b. Psykiske lidelser
• 4. Betennelsesdemping og smertelindring
• 5. Et alternativ for behandling av anfall
• 6. Trygg for fordøyelsessystemet
• 7. Ingen påvirkning på lungene
• 8. Slik lager du edibles hjemme
• 8. a. Slik lager du cannabis-infusert kokosolje
• 8. b. Slik dekarber du cannabis før du lager edibles
• 9. Konklusjon og anbefalinger

Cannabis-edibles blir stadig mer populære på grunn av sine mange helsefordeler – og i tillegg smaker de godt! Nå finner du dem i praktisk talt alle butikker i forskjellige former, som godteri, infusjoner eller bakverk. Du har kanskje hørt begrepet, men hva er egentlig cannabis-edibles? Som navnet tilsier, innebærer det å spise cannabis, i stedet for å røyke eller vape urten. Praksisen med å spise cannabis går tusenvis av år tilbake i historien, og det gir helt andre effekter. Når det gjelder cannabis, har administrasjonsmetoden mye å si. Mens røyking gir rask effekt, tar edibles mye lengre tid å virke. Likevel mener mange at ventetiden er verdt det. Hvorfor? Fordi opplevelsen blir langt mer intens. Når du spiser cannabis, går de aktive forbindelsene gjennom fordøyelsessystemet og leveren, og gir opphav til en forbindelse som treffer mye hardere enn vanlig THC. Nedenfor finner du alt du trenger å vite om cannabis-edibles, inkludert historien og hvordan de kan hjelpe både kropp og sinn.

1. Historien om cannabis-edibles

Mat og drikke basert på cannabis har blitt konsumert i århundrer, helt tilbake til 1000 f.Kr. Blant annet har de tradisjonelt vært brukt som medisin i gamle India og Kina, og på 1800-tallet ble de introdusert i vestlig medisin for behandling av ulike tilstander, som fordøyelsesproblemer, angst og smerte. Nå har cannabis-edibles igjen fått fotfeste i det medisinske feltet ettersom flere pasienter foretrekker naturlige metoder for å behandle helseproblemene sine. Til dags dato har totalt 46 land rundt om i verden godkjent lovlig bruk av medisinsk cannabis.

2. Å spise cannabis er sunnere enn å røyke

Hvis du er ny i det medisinske cannabisfeltet, lurer du kanskje på hvordan cannabis kan påvirke helsen din positivt. Cannabis inneholder et stort utvalg av forbindelser og effekten kan variere mye avhengig av inntaksmåte. For eksempel, når vi røyker cannabis, absorberes det gjennom blodet og gir rask effekt, men denne varer også kortere. Når vi inntar cannabis-edibles, behandles de i leveren via mage-tarmsystemet. Dette gir lengre og sterkere effekt sammenlignet med å røyke.

Forskjellige administrasjonsmetoder påvirker helsen på ulike måter. Når du konsumerer cannabis-edibles unngår du ikke bare ulempene med å røyke cannabis, men det finnes også mange helsefordeler knyttet til inntaket. 

Å konsumere cannabis ved å røyke eller vape, selv om disse har noen ulikheter, har vist seg å ha enkelte negative effekter på kroppen – røyking er tross alt ikke bra uansett hva du røyker. 

Sigdaretter og joints medfører helserisiko fordi høye temperaturer under forbrenning skaper skadelige biprodukter kjent som karsinogener, som er assosiert med kreft og andre sykdommer. Vaping bruker lavere temperaturer for å trekke ut cannabinoider og terpener fra plantematerialet, men også dette har sine egne helserisikoer.

Ved å spise cannabis unngår du helt problemene med å inhalere røyk og damp. Edibles har riktignok sine egne utfordringer – de bruker lenger tid før effekten kommer og cannabinoidene har lav biotilgjengelighet, altså at kroppen har utfordringer med å ta opp virkestoffene. Men produsenter løser dette ved å lage produkter som lettere passerer gjennom tarmbarrieren. Sjekk noen av helsefordelene listet opp nedenfor for å se om cannabis-edibles er noe for deg.

3. Hjelper mot søvnløshet, angst og psykiske lidelser

På det tekniske planet finnes det to hovedkomponenter i cannabis: tetrahydrocannabinol – kjent som THC – og cannabidiol – CBD. THC er hovedsakelig ansvarlig for de psykoaktive effektene av cannabis, som gir følelse av avslapning, eufori og «high». Samtidig kan CBD ha angstdempende effekter på muskler og sinn. Velger du cannabis for å sove bedre, bør du gå for THC-dominante strains. Husk også på om strainen er Indica, Sativa eller en hybrid. For å forstå hvordan cannabis påvirker kroppen trenger du grunnleggende innsikt i det endocannabinoide systemet (ECS). Dette universelle systemet hjelper kroppen å opprettholde biologisk balanse, kalt homeostase. ECS har tre deler: signalmolekyler kalt endocannabinoider, reseptorer som endocannabinoidene binder seg til, og enzymer som bygger og bryter ned disse signalmolekylene.

Dette systemet finnes overalt i kroppen – fra sentralnervesystemet og immunforsvaret til hud, bein og muskler. ECS viser hvor viktig rolle det spiller for å holde kroppen i balanse. Eksempler på homeostase er ECS' evne til å modulere signaloverføringer, benprosessering, appetitt, energistoffskifte og humør. Interessant nok kan stoffer fra cannabis, kalt fytocannabinoider («phyto» betyr «plante»), påvirke ECS fordi de er strukturmessig like kroppens egne endocannabinoider.

Det betyr at molekyler som THC kan påvirke kroppens viktigste reguleringsnettverk. THC virker ved å binde seg til reseptorer kalt CB1 og CB2. CBD har svakere binding til disse reseptorene, men endrer hvordan ECS-enzymer oppfører seg og øker midlertidig nivået av endocannabinoider. Nå som du vet hvordan cannabis fungerer i kroppen, la oss se på noen av fordelene edibles kan ha. 

Søvn- og angstproblemer

Indica er kjent for sine beroligende og avslappende egenskaper – dette er type strain du bør velge for å håndtere søvn- og angstproblemer. Sativa-strains gir ofte energi og glede, så unngå disse hvis du ønsker å slappe av eller sove. Hybrid-strains gir en balanse mellom Indica og Sativa og dermed en blandet effekt. 

I tillegg til strain-type påvirker administrasjonsmetoden effekten. Som nevnt gir edibles langt sterkere og mer langvarig effekt enn røyk. Derfor kan cannabis-edibles eller infusjoner før leggetid hjelpe pasienter til bedre søvnrytme. For de som sliter med angst kan en liten dose cannabis hjelpe til å slappe av.

Psykiske lidelser

En annen spennende side ved cannabis-edibles er effektiviteten i behandling av psykiske lidelser som depresjon eller spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi. Når cannabis virker på personer med slike tilstander, hjelper det dem å slippe den kontrollerende stemmen sykdommen gir, slappe av og bli kvitt stress. 

For eksempel kan cannabis hjelpe en anorektiker å få tilbake appetitten og slippe skyldfølelsen sykdommen gir. I tillegg, om du ikke kjenner til uttrykket munchies, er det vanlig å bli veldig sulten og få mer matglede etter å ha brukt cannabis.

4. Betennelsesdemping og smertelindring

En annen positiv effekt CBD er kjent for, er smertelindrende og betennelsesdempende egenskaper. Kort beskrevet: Når CBD i edibles binder seg til vanilloid-reseptorer – celler som mottar stimuli – gir interaksjonen lavere betennelse og lavere smerteopplevelse. Derfor velger mange med kroniske plager cannabis-edibles daglig som naturlig behandlingsform. 

CBD-olje og cannabis-edibles har vist seg effektive for pasienter med:

• leddgikt
• kroniske smerter
• kreft
• fibromyalgi 
• MS-relaterte smerter
• muskelsmerter
• ryggmargsskader med mer

Du trenger ikke ha kroniske smerter for å teste effektene av cannabis. Mange idrettsutøvere og aktive personer liker edibles som restitusjon etter trening.

5. Et alternativ for behandling av anfall

Takket være angstdempende og kroppslige avslapningseffekter, fungerer cannabis-edibles godt som alternativ behandling mot anfall. Dette skyldes THC og CBD-sammensetningen som påvirker hjernen og kroppen og lindrer symptomer. Selv om det kreves mer forskning, har enkelte studier vist CBDs effektivitet mot anfall hos barn. Medisinsk cannabis mangler dessuten de negative bivirkningene mange tradisjonelle medisiner mot epilepsi har. 

Derfor har cannabis-edibles og infusjoner blitt stadig mer populære i behandling av epilepsi, Parkinsons sykdom og migrene. Cannabis er også testet mot psykomotoriske problemer og spastisitet ved multippel sklerose.

6. Trygg for fordøyelsessystemet 

Hvor mange ganger har du fått vondt i magen etter en uke på medisiner mot for eksempel feber eller forkjølelse? Dette er en av de vanligste legemiddelutløste plagene. Dette gjelder spesielt for ikke-steroide antiinflammatoriske midler¹. Ved langvarig bruk risikerer pasientene bivirkninger som magekatarr, sår, blødninger og/eller hull på slimhinnen. 

Men i motsetning til slike medisiner, har cannabis-edibles ikke vist noen negative effekter på fordøyelsessystemet ved daglig bruk. Og dessuten smaker edibles godt, noe som er en vinn-vinn for pasienter med fordøyelsesutfordringer eller kroniske plager. Når du utforsker verdenen av cannabis-edibles, ser du raskt at det finnes massevis av morsomme og smakfulle oppskrifter du kan inkludere i kostholdet – en mye hyggeligere vei til bedre helse.

7. Ingen påvirkning på lungene

Selv om røyking av cannabis kan ha positive effekter på kroppen og hjernen, kan vi ikke overse den negative innvirkningen røyking har på lungene. Cannabisrøyk irriterer hals og lunger og kan forårsake kraftig hoste under bruk. 

Røyking av cannabis produserer også høye nivåer av flyktige stoffer og tjære, som likner det du finner i tobakksrøyk, og kan knyttes til kreft og lungesykdom. Mange medisinske pasienter velger derfor cannabis-edibles, som gir null påvirkning på lungene – de går nemlig gjennom fordøyelsessystemet i stedet. Dessuten kan edibles brukes for behandling av små barn som ikke bør røyke.

8. Slik lager du edibles hjemme

Da har vi vært gjennom det meste om edibles... Bortsett fra hvordan du lager dem selv! I dagens cannabis-verden er utvalget av edibles til salgs helt vilt. Fra den klassiske brownies, supersterke gummies, cannabisdrikker, energibarer, sjokolade, beef jerky, doserte frokostblandinger for de som vil ha «wake and bake» uten å røyke, pizzasaus, tørket frukt, potetchips, medisinert vodka – listen er nesten endeløs og vokser hvert eneste år.

Men hva med å lage edibles hjemme? I motsetning til hva folk tror, er det faktisk veldig enkelt å lage edibles selv. Har du liten erfaring på kjøkkenet, kan du likevel enkelt lage cannabis-infusert kokosolje og skape sunne, deilige snacks.

Slik lager du cannabis-infusert kokosolje

Denne oppskriften fungerer med alle oljer (eller smør), men vi har brukt kokosolje de siste årene, og kommer ikke til å bytte tilbake – av flere grunner...

• Kokosolje er mye sunnere enn smør, har mange helsefordeler, inkludert innhold av laurinsyre, en mellomlang fettsyre som gir velvære.
• Kokosolje er svært allsidig, har lang holdbarhet og god smak.
• Den er vegan-vennlig.
• Passer til både søte og salte oppskrifter.
• Cannabinoider er fettløselige. Kokosolje kan holde på flere cannabinoider enn smør på grunn av høyt fettinnhold. Smør består av ca. 60 % fett, mens kokosolje ligger på nesten 90 % – derfor ideell til infusjon.
• Smaker bedre (subjektivt, men de fleste er enige)

Det finnes ulike måter å lage cannabis-infusert kokosolje på, men vi anbefaler alltid langsom tilberedning for maksimal utvinning av cannabinoider fra cannabis i oljen. Før vi fortsetter, må vi snakke kort om dekarboksylering...

Dekarboksylering er en prosess som må skje før man infuserer cannabis i oppskriften. Dekarbering aktiverer cannabinoidene i planten og gjør dem lettere fordøyelige for kroppen. Uten dekarb får du ikke ønsket effekt av edibles (du blir rett og slett ikke høy, fordi cannabinoidene ikke er biotilgjengelige via fordøyelsen før de har vært gjennom dekarb-prosessen). Så når du først skal lage edibles – gjør det riktig!

Slik dekarber du cannabis før du lager edibles

Dekarbering er kjempelett. Alt du trenger å gjøre er:

• Sett ovnen på laveste innstilling – ca. 110°C (230F). Om ovnen blir varmere, la døren stå litt på gløtt.
• Del opp knoppene i små biter eller bruk en grinder.
• Legg bakepapir på et brett, fordel knoppene jevnt og dekk med aluminiumsfolie.
• Sett i forvarmet ovn, la stå i 10 til 15 minutter.
• Vend knoppene og bak 10 min til.

Det er alt! Knoppene skal nå være tørre, sprø og lett brune. Når de er ferdigdekarbert, kan du begynne infusjonsoppskriften.

Ingredienser

• 500 ml ekstra virgin kokosolje
• 7 til 14 gram dekarbert cannabisblomst eller trim
• 3 liter vann

Utstyr

• Slowcooker eller stor gryte
• Finmasket metall-sil eller osteklede
• Stor metall- eller glassbolle
• Glass eller lufttett beholder til sluttproduktet

Fremgangsmåte

• Ha kokosolje og vann i slowcooker eller gryte og kok opp.
• Skru ned til lavest mulig varme. Temperaturen bør være ca 90°C før du tilsetter cannabis. Uten termometer: se etter veldig små bobler i bunnen, men ikke kok.
• Når temperaturen stemmer tilsetter du cannabis og rører godt.
• Jo lengre du lar det stå, jo bedre. Gjerne over 6 timer, men lenger gir bedre resultat.
• Husk å sjekke blandingen hver 45. minutt for temperatur og rør om.
• Når infusjonen er ferdig, slå av varmen og la det avkjøle til romtemperatur.
• Sil nå blandingen. Har du osteklede er det flott, hvis ikke bruk finmasket sil. Sil alt over i en bolle. Klem ut så mye olje som mulig fra plantemassen.
• Sett bollen i kjøleskap eller fryser – da skiller olje og vann seg, oljen stivner øverst. Fjern oljen, kast vannet.
• Varm opp oljen forsiktig og hell den over i glass eller boks.

Gratulerer – du har nå laget et deilig parti med cannabis-infusert olje, klar til alle dine favorittoppskrifter. Den holder seg ca en måned i kjøleskapet og opptil et år i fryser. Brukte du osteklede skal det ikke være plantematerialer igjen, da varer oljen lenger.

9. Konklusjon og anbefalinger

Cannabis-edibles har vist seg å være effektive for helsen vår på mange måter, både for fysiske og psykiske plager. Likevel gjenstår mye forskning på medisinsk bruk av cannabis. 

Selv om flere studier trengs for å bekrefte de mange helsefordelene medisinsk cannabis kan gi, kan vi ikke overse de allerede tydelige positive effektene. Hvorfor ikke prøve og se fordelene selv? Husk bare å være forsiktig og ta riktig dose edibles! 

EKSTERNE REFERANSER

1. Non-steroidal Anti-inflammatory Drugs (NSAIDs), Ida Ghlichloo and Valerie Gerriets, 2020 – https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK547742/