• 1. Hva er sativa?
• 2. Hva er indica?
• 3. Hva er ruderalis?
• 4. Hybrider
• 4. a. Sativa vs indica: struktur
• 4. b. Sativa vs indica: blader
• 4. c. Sativa vs indica: rus
• 5. Sativa vs indica: nåtid
• 6. Cannabinoider og terpener
• 7. Oppsummering

Hvis du er en cannabisbruker, har du sikkert lagt merke til at cannabisfrø generelt er delt inn i tre grupper: Sativa, Indica og Hybrider. I mange år har Indica og Sativa vært en måte å skille effekter på, der Sativa gir en cerebral effekt, Indica en kroppslig effekt, og hybrid gir en kombinasjon av begge. I nyere tid har studier vist at det i tillegg til Sativa og Indicas rolle for hvilken opplevelse man får, også er terpener som spiller en viktig rolle i å bestemme effektene. Selv om vitenskapen fortsatt debatterer dette, mener man at terpenprofil og THC-innhold jobber sammen for å gi de spesifikke effektene brukere assosierer med visse sorter.

Eller, det er i alle fall det den tradisjonelle oppfatningen er. Men cannabivitenskapen utvikler seg raskt. Etter hvert som ny forskning og oppdagelser kommer, viser det seg at mye av det cannabisindustrien har hevdet som sannheter faktisk kan diskuteres. Indica- og Sativa-dikotomien er et perfekt eksempel på dette. I tiår har røykere, foredlere, dyrkere og bedrifter vært enige om at noe med Sativa-sorter gir en oppløftende effekt, mens Indica-varianter gir en mer avslappende og beroligende følelse. Nå begynner cannabisspesialister å vise at plantens morfologi (hvordan planten ser ut og vokser) ikke nødvendigvis henger sammen med virkningen vi forventer når vi bruker dem. Til syvende og sist er Indica og Sativa navnene på to ulike undertyper av cannabis – og disse to undertypene klassifiseres ut fra fysiske trekk, i stedet for kjemisk sammensetning.

Cannabinoider, terpener og andre fytokjemikalier ligger bak de subjektive effektene av hver unike cannabisvariant. Det viser seg at noen Indica-varianter kan ha høyt innhold av energigivende terpener, og Sativa-sorter kan ha mer bedøvende terpener. Gjennom selektiv avl kan foredlere altså skape effekter i plantene som ikke dikteres bare av hvordan de ser ut. Med dette i tankene, la oss utforske noen av forskjellene mellom Indica og Sativa cannabisundertypene, både med tradisjonell kunnskap og nyere forskning i bakhodet.

1. Hva er Sativa?

Sativa har lenge vært kjent som den rekreasjonelle arten, og før foredling ble utbredt, var Sativa kjent for sitt høye THC-innhold og sterke euforiske, cerebrale effekt. Disse cannabisartene ble hovedsakelig funnet i tropiske klima, som Mexico, Jamaica og Colombia. De vokser høye (opptil 2 meter eller mer), slanke, med lange tynne vifteblader, og bruker lengre tid enn Indica på å modne, noe som gir større vekst, luftigere topper og flere toppsteder. Det har blitt vanskeligere å finne rene Sativa-sorter med årene, men det finnes fortsatt noen varianter på markedet som påstår de har 100% Sativa-genetikk.

2. Hva er Indica?

Indica har blitt brukt som medisin og i religiøs sammenheng siden tidens morgen, og er kjent som medisinsk cannabis. De ble mye brukt på grunn av sitt høye CBD-innhold og sterke kroppslige, avslappende og beroligende effekter. Disse artene ble først og fremst funnet i krevende klima (med ekstreme, kalde vintre og varme somre) i områder som Afghanistan, India, Nepal og Nord-Pakistan (områdene rundt Hindu Kush-fjellene). På grunn av de harde forholdene utviklet de seg lave (mellom 1,3–1,5 m), buskete, med brede og tykke vifteblader, og en kompakt struktur. De modner raskere, utvikler færre toppsteder og tettere knopper.

3. Hva er Ruderalis?

Så, vi har gått gjennom Sativa og Indica. I flere tiår ble disse regnet som de to eneste psykoaktive cannabisartene. Inntil Ruderalis-arten ble identifisert. Disse plantene, som stammer fra Asia, Sentral- og Øst-Europa, spesielt Russland og Sibir, har naturlig høyt CBD-innhold og lavt THC-innhold, og er ikke avhengig av lysmengde for å bytte til blomstringsfasen.

Selv om de eksakte opprinnelsene til auto-flowering cannabisplanter fortsatt diskuteres, er én ting sikkert; vi hadde ikke hatt disse fantastiske plantene uten oppdagelsen av Ruderalis. Takket være den innebygde «timeren» i Ruderalis-planter, samt innsatsen til foredlere verden rundt, har vi i dag et enormt utvalg av auto-flowering sorter. Mens de opprinnelige Ruderalis-variantene hadde svært lav psykoaktiv effekt, finnes det nå et stort utvalg hybrider med Ruderalis’ auto-flowering egenskaper og THC-nivå som kan matche de sterkeste fotoperiode-plantene.

4. Hybrider

De siste årene har foredlere justert genetikken etter egne preferanser. Dette gjøres ved å krysse Indica-, Sativa- og Ruderalis-gener, og dermed skape et bredt utvalg effekter, farger, aromaer og smaker.

Som følge av dette har genene blitt utvannet, og nesten alle sorter nå om dagen er hybrider (en miks av Sativa og Indica). Selv om de kan være Sativa-dominante eller Indica-dominante, inneholder de genkombinasjoner fra to eller tre forskjellige cannabisarter.

Sativa Vs Indica: Struktur

Hybrider utvikler ulike strukturer, du kan ha lave sorter med store blader eller veldig høye planter med små blader.

Dette avhenger kun av egenskapene til genetikken brukt for å krysse frem akkurat den sorten.

Selv om de er en miks, vil plantene utvikle seg etter genene. Har en plante for eksempel 70% Sativa og 30% Indica, vil den oftest vise mer Sativa-trekk i strukturen.

Sativa Vs Indica: Blader

På grunn av miksen av ulike arter, kan de karakteristiske bladene nå være i alle størrelser og med ulikt antall fingre. Likevel kan de fleste Sativa-sorter fortsatt utvikle større blader enn Indica, avhengig av sorten.

Sativa Vs Indica: Rus

Kombinasjon av ulike gener har også ført til planter som gir både cerebral og kroppslig effekt, i motsetning til rene Sativa- og Indica-landraces.

Hybrider kan være Indica-dominante eller Sativa-dominante og ha både cerebral og kroppslig effekt, avhengig av hvor stor prosentandel av (Indica- eller Sativa-)gener de inneholder.

5. Sativa Vs Indica: Nåtid

Selv om det er vanskelig å finne en virkelig ren Sativa eller Indica, finnes det Indica- eller Sativa-dominerte sorter. Det betyr at hybriden har en blanding av begge genene og vil få mer tydelig effekt og struktur etter hvilke gener som dominerer.

Av den grunn er hovedforskjellen mellom Indica og Sativa i dag strukturen.

Dette skjer fordi foredlere gjennom årene har utviklet unike kombinasjoner av cannabinoider og terpener som kan gi ulike virkninger og planteformer.

Disse hybridene kan ha Indica-, Sativa- og Ruderalis-gener, og effekten kan ikke defineres som strengt en av dem (Indica- eller Sativa-effekt) fordi de er resultatet av en miks av to eller tre cannabisarter.

6. Cannabinoider og terpener

Moderne sorter kan ha effekter som ikke avhenger av sortens opphav, det er fordi vi gjennom forskning har funnet ut at terpener kan påvirke hvordan en sort oppleves.

Dette, sammen med cannabinoid-blandingen man finner i Sativa og Indica, har resultert i hybridsorter med komplett effekt. Terpener fungerer på lignende måte som aromaterapi; de hjelper kroppen din å ta opp cannabinoider bedre og de bidrar til å gi forskjellige effekter, for eksempel gir sitrusterpener mer cerebral effekt, mens jordaktige terpener gir mer avslappet effekt.

Derfor har vi kunnet utvikle Indica-sorter med fin cerebral effekt og Sativa-varianter som virkelig kan slappe deg helt av. For eksempel er vår nye Lemon Pie Auto en Indica-dominant sort som likevel gir en god cerebral effekt før den roer deg helt ned.

Eller hvis du ser etter en Sativa-dominant sort, har vi vår Gelato Auto. Selv om den er Sativa-dominant, kan den gi deg «couch-lock» hvis du røyker for mye.

Selv om det fortsatt brukes for å skille mellom effekter (en Sativa- eller Indica-effekt), handler forskjellen mellom Sativa og Indica i dag først og fremst om strukturen planten får.

7. Oppsummering

Det er ikke feil å sammenligne Sativa og Indica-effekter, men vi vet ikke hva fremtiden bringer. Sannsynligvis vil noe av det vi i dag er sikre på, endres etter hvert som cannabisfellesskapet vokser raskt – det gir entusiaster muligheten til å forske og lære stadig mer om cannabisplanten.

Denne artikkelen ble sist oppdatert 21. mars 2022.