Den beste måten å røyke cannabis på: Bong vs Joint

• 1. Gjør deg klar: verktøy du trenger – bong vs joint
• 2. Forberedelse av røykeenheten
• 3. Joint vs bong: bærbarhet og diskresjon
• 4. Hvilken brenner saktere?
• 5. Hvilken metode gir mest rus?
• 6. Er joints eller bongs sunnest?
• 7. Bong vs joint: hvem vinner på tradisjon?
• 7. a. De første joints og bongs
• 8. Fordeler og ulemper med joints og bongs
• 9. Nykommeren – dabbing
• 10. Ulike typer bonger
• 11. Oppsummering

Når det gjelder måter å røyke weed på, har hver stoner sin egen foretrukne metode. Noen foretrekker å sette seg ned og rulle en joint fremfor å pakke en bong og ta et trekk, og motsatt. Men bortsett fra den åpenbare, fysiske forskjellen mellom disse to måtene å røyke marihuana på, hvordan skiller egentlig de to metodene seg? Den viktigste forskjellen ligger i hvilken type rus hver metode gir. Vanligvis vil rusen du får fra å røyke en joint ikke være like kraftig som den du får fra en bong.

La oss gå gjennom forskjellene mellom å røyke en joint og å bruke en bong.

1. Gjør deg klar: Verktøy du trenger – Bong vs Joint

For det første gir det mening å begynne med første steg for begge metoder. Hver av dem krever sitt eget sett av nødvendige verktøy for å gjøre deg klar til røyking. Det de har til felles, er at du i starten vil trenge en grinder eller et annet verktøy for kverning for å fortsette prosessen. 

Verktøyene du trenger for å røyke en joint inkluderer:

• En grinder, saks eller andre alternativer til grinder;
• Rullepapir;
• Objekt for å pakke/trykke;
• Filterblokk eller en bit papir som er tynnere enn en frokostblandingboks og tykkere enn vanlig printerpapir;
• Og en lighter.

På den andre siden, når du vil bruke en bong, trenger du følgende:

• En grinder eller alternativer for kverning;
• Bongen;
• Pipesil;
• Vann; 
• Noe å rengjøre bollen med;
• Og en lighter.

Nå som du har samlet sammen det nødvendige utstyret for begge måter å røyke marihuana på, er du klar for neste steg.

2. Forberedelse av røykeenheten

Når du har alt utstyr på plass, krever de to metodene ulike prosesser før du kan røyke. Når det gjelder joints, er dette tiden for å vise frem dine rulleteknikker. Ikke bekymre deg hvis du ikke mestrer kunsten enda – øvelse gjør mester! Sjekk denne steg-for-steg guiden for hvordan du ruller en joint.

Kort oppsummert består rølling av en joint av 5 steg. Først grinder du marihuanaen og lager filteret. Så pakker du jointen, og det er tid for å rulle! Til slutt stikker du inn med pakkepinnen, lukker jointen og tenner på!  Å rulle en joint tar vanligvis lenger tid enn å pakke en bong. For å pakke en bong trenger du bare å rengjøre bollen, fylle den med ferdigkvernet weed, ha i vann og ta et trekk! 

Merk at du må gjøre et større kjøp og kjøpe en bong før du kan bruke en. Du kan også lage din egen DIY-bong hvis du ikke har en og ikke vil kjøpe.

3. Joint vs Bong: Bærbarhet og diskresjon

En hovedforskjell mellom å røyke en joint og bruke en bong er bærbarhet. Her er det trygt å si at joints vinner – de får plass i én hånd. Hvorfor? Uansett hvor liten bongen er, og de finnes i miniversjoner, tar de fremdeles mer plass, mens de verktøyene du trenger for å rulle en joint er så små at de lett kan forsvinne i veska. 

En annen viktig forskjell gjelder diskresjon. Fordi cannabis ikke er lovlig overalt enda, når den tid kommer, er det viktig hvor diskret hver metode er. Joints vinner også her. En marihuanasigarett vekker langt mindre oppmerksomhet enn en stor røykeenhet som en bong eller pipe. 

4. Hvilken brenner saktere?

Også her er joints vinnerne. Når det gjelder brennehastighet, varer en joint vanligvis mye lengre enn et bongtrekk.

Ekstra tips

Hvis du vil at jointen skal brenne ekstra sakte, bruk gjennomsiktige cellulosepapir i stedet for de vanlige blekede eller økologiske rullepapirene. 

Når du tar et trekk av bongen, kan du som regel tenne 2 til 4 ganger, avhengig av størrelsen på bollen, før all cannabisen er oppbrukt. En joint tåler som regel flere runder før den er ferdigrøkt.

5. Hvilken metode gir mest rus?

Over til det som virkelig teller: Hvilken metode gir deg mest rus? Her drar bongen seieren i land. Når det gjelder «hvor høy det går an å bli», er det høyere med bong enn med joint. 

Forskjellen er at med en bong trenger du mindre weed for å oppnå samme eller sterkere rus enn med joint. Det er flere grunner til dette. For det første går noe av røyken fra en joint tapt i lufta mens den brenner, mens med en bong blir all røyken inhalert rett i lungene dine. Dessuten spiller måten begge metodene brukes på også inn. 

Når du røyker en joint tar du som regel det rolig med rolige, spredte trekk. Med en bong stiger røyken kjapt og dypt ned i lungene, fordi du prøver å dra med deg all røyken.  Siden røyken går dypere med bong, blir rusen sterkere. Kort oppsummert: Bong sparer deg for weed og gir deg en kraftigere rus enn joint.

6. Er joints eller bongs sunnest?

Bongs får et nytt poeng når det gjelder helseaspektene ved å røyke cannabis. Hvorfor det? Enkelt: Når du bruker en bong, er det kun røyken fra den brente cannabisen du inhalerer. I tillegg blir røyken filtrert når den passerer gjennom vannet før den når lungene dine, og mye av de skadelige stoffene som tjære blir igjen. Noen bongs har til og med et ekstra filter for å fjerne enda mer av disse stoffene.

Med en joint kan du ikke slippe unna de skadelige stoffene. Faktisk består røyken fra en cannabisjoint av hele 80 % ikke-cannabinoider, inkludert 115 forskjellige komponenter slik som en rekke kjente PAH-er. Men hvis du vil ha den aller sunneste måten, bør du kanskje sjekke ut vaporizere, som er mye sunnere enn både joints og bongs. 

7. Bong vs joint: Hvem vinner på tradisjon?

Når det gjelder tradisjon, er det vanskelig å si om joints eller bongs representerer tradisjon best. Siden ingen av dem var den opprinnelige måten å konsumere cannabis på, må vi se på bevis for når de ble oppfunnet. På den ene siden viser joints tydelig hva cannabiskulturen står for, men det gjør også bongs.

Vi ser stonere i filmer eller TV-serier med begge metoder – kanskje bongs brukes for å virkelig overdrive og fremheve stereotypene. Når det gjelder tradisjon, bør vi se på historien. Å finne ut når første joint ble rullet, eller første bong ble laget, og tenke på gamle kulturer kan være svaret. 

De første joints og bongs

Cannabis har vært brukt historisk i tusenvis av år, helt tilbake til tredje årtusen f.Kr., men på den tiden kan vi anta at verken rullepapir eller bonger fantes. Det sies at de første metodene for å innta cannabis oppsto i 2700 f.Kr. og brukte piper og vannpiper, noe som er forløperen til dagens bong. 

Den første bongen slik vi kjenner den i dag, regnes å ha blitt laget av skyterne mellom 900 og 200 f.Kr., mens den første dokumenterte jointen stammer fra 1856 i Mexico, selv om joints trolig ble brukt før dette. 

En siste tanke om hvilken metode som er mest tradisjonsrik, handler om kulturelle forskjeller. Hvert land eller hver by kan identifisere seg ulikt med disse metodene ut fra egne tradisjoner. Noen bruker bongs oftere enn joints, og omvendt. 

8. Fordeler og ulemper med joints og bongs

For å visualisere forskjellene mellom joints og bongs tydelig, se tabellen under:

9. Nykommeren – Dabbing

I dag har alle hørt om dabbing, men slik har det ikke alltid vært. For bare ti år siden ville de fleste stonere stått og klødd seg i hodet over ideen om å bruke et dab-rigg for å røyke (eller egentlig dampe) et merkelig, honningaktig stoff. 

Det var i 1999 at det alternative livsstil-nettstedet Erowid publiserte «Hash Honey Oil Technique». Dette var første offentlig tilgjengelige litteratur som beskrev moderne open-blasting-utvinningsmetode, og denne artikkelen startet revolusjonen som har gitt oss alle de fantastiske ekstraktene vi har i dag (i lovlige stater og land, i hvert fall).

Men hva er egentlig dabs?

Nei, vi mener ikke den litt kleine dansen som var populær i 2015. Dabs, noen ganger kalt wax, shatter, budder eller honeycomb (selv om dette er ulike produkter), er THC-konsentrater i Butane Hash Oil (BHO)-familien. Å lage dabs er faktisk ganske farlig og bør ikke gjøres av nybegynnere, men stegene er enkle. Ved å dynke weed i butan fjernes trikomer fra plantematerialet, som så filtreres. Butanen fordamper til slutt bort, og det du sitter igjen med er en sirupsaktig substans med alle trikomer – og alt godt de inneholder. Dabs kan nå THC-nivåer på over 85 %, mens vanlig cannabisblomst topper ut rundt 25 % THC. 

Den vanligste måten å innta dabs på er med en «dab rig». For nybegynnere likner den en vanlig bong, men det er noen viktige forskjeller. Hovedforskjellen er at bollen på en vanlig bong tas bort og byttes ut med en «nail». Denne nailen varmes opp til den er rødglødende, med blåselampe eller varmeelement, og dabben dabbes på nailen så den straks fordamper konsentratet.

Dabs bør behandles med respekt, for de er veldig sterke og kan gi noen interessante bivirkninger for uerfarne. Hvis du starter din cannabisreise bør du ikke starte med dabs. Selv om det er nærmest umulig å overdosere på cannabis, kan konsentrerte produkter som dabs gi rask hjerterytme, korttidshukommelsesproblemer, magesmerter og følelser av angst eller paranoia, så vær forsiktig med konsentrater første gangen.

Men hvis du vil ha mest mulig ut av det, er dabs uovertruffent. Én dab gir like mye THC som opptil tre fulle boller eller én stor blunt. Selv om vi oppfordrer til varsomhet, kan erfarne stonere virkelig sette pris på dabs. Mange rapporterer at de nesten får den samme effekten som første gang de røyket – med god latter og super appetitt. Selv om dabs vanligvis inntas via dab rig, kan de også brukes i en joint eller vape, noe som kan redusere den intense, raske psykedeliske effekten og gjøre alt mye enklere. 

Så bør du gå ut og kjøpe dabs nå? Det er egentlig bare du som kan svare på det. Er du erfaren og godt kjent med cannabis, er det stor sjanse for at du vil elske din første dab, men husk å starte forsiktig og se hvordan det føles.

10. Ulike typer bonger

Bongs kommer i alle former og størrelser, fra små lommemodeller til store «show pieces» som krever egen plass. Selv om det finnes nesten uendelig mange bongtyper, er de mest populære av glass, keramikk og akryl.

Glassbonger

Glassbonger gir en jevn røykeopplevelse og gir mulighet for mer intrikate design enn andre materialer. De er som regel dyrere enn akryl- eller keramikkbonger, men som med det meste – kvalitet koster. Glassbonger er også lettere å rengjøre, siden glass ikke absorberer noe av røyken. Men de kan knuses lettere hvis du er uforsiktig. Når du kjøper glassbong, bør du tenke på noen viktige ting før du legger pengene på bordet:

• Ekstra sterkt glass – Jo tykkere glass, jo mer tåler bongen av uhell. Gorilla Glass eller tykt borosilikatglass er topp valg.
• Glatt glass – Uansett hvor sterkt glasset er, kan ru kanter gi mer motstand. Derfor er godt designede glassbonger glatte for å sikre jevn luftstrøm og lette trekk. Ruvete kanter gir sår (spesielt for klønete folk), og gjør at de lettere knuser.
• Solid perkolator – En perkolator kjøler og filtrerer røyken før den når lungene. Velg tykk glassperkolator som er solid, men ikke for intrikat (vanskeligere å rengjøre).
• Is-fanger – En ekstra glassdel i halsen på bongen der du kan putte isbiter. Dette gir ekstra kald røyk og lindrer lungene. Vil du ha smak, kan du flavor vannet før du fryser det. Populære smaker: mango, mint, rosmarin.

Keramikkbonger

Keramikkbonger gir en litt røffere røykeopplevelse, men mange mener det er en del av sjarmen. Keramikk er mer robust enn glass, perfekt for klønete brukere. Keramikk er også flott for unike og detaljerte design. Mange keramiske bonger har vakre glasurer (farger brent inn på bongen), som gjør dem fine til å samle.

Ulempen er at keramikkbonger kan være vanskeligere å rengjøre fordi det porøse materialet absorberer røyk og fører til oppbygging. De er også dyrere enn akryl, og tar lengre tid å kjøle ned etter bruk. Helt ærlig er dette den minst populære av de tre typene, fordi det er slitsomt å rengjøre. Man ser ikke inn, så det er vanskelig å vite hvor røret bør rengjøres. Noen keramikkbonger har is-fanger, så se etter det hvis du ønsker en slik bong.

Akrylbonger

Til slutt har vi akryl- eller plastbonger. Dette er den billigste løsningen, siden de enkelt og billig kan masseproduseres. Det er vår nest favoritt etter glass, fordi røyken ofte er røffere og de ikke holder evig (faktisk varer de sjelden lenge). Plasten kan bli nedbrutt etter få år, men det er ikke noe stort problem da de er billige å erstatte. Dog er det noen helsemessige farer rundt å røyke gjennom en plastbong som begynner å brytes ned.

Akrylbonger er veldig lette å rengjøre – bare legg i varmt såpevann noen minutter. De tar ikke opp røyken så de blir ikke kontaminerte. De er dessuten utrolig robuste, så skal du ha en bong som ikke knuser, er dette et godt valg.

Hjemmelagde bonger

Det finnes nesten uendelig mange måter å lage en hjemmelagd bong på, men den vanligste er å bruke en Gatorade-flaske. Alt du trenger å gjøre er å kutte et hull nær bunnen, og feste et pipestykke der. Stemmen (røret) kan være av hva som helst, men best å bruke metall for å unngå å inhalere skadelige stoffer. Sørg for at det er tett rundt røret, ellers blir opplevelsen dårlig. Det samme gjelder bollen. Du kan bruke aluminiumsfolie, men det er vanskelig å få tett nok. Skal du lage hjemmelagd bong, bør du investere i metallskåler eller glassdeler for best opplevelse.

Hvilken bør du velge? Hvis du har råd til glass (og det finnes mange bra produkter til gode priser), anbefaler vi å gå for glass. Røykeopplevelsen er langt bedre.

Men har du budsjett og trenger noe enkelt som funker, kan akryl eller keramikk være gode alternativ. Så lenge du renser ofte og følger med på tegn til slitasje/degradering fungerer begge deler fint.

11. Oppsummering

Det er mange forskjeller på å røyke en joint og bruke en bong, og hvilken metode som er best er helt subjektivt. Hver metode har sine fordeler og ulemper, så det er opp til hver enkelt å finne ut hva som passer best. Men siden de fleste stonere ønsker å bli høye når de røyker, og bonger gir mer rus, kan vi si at bongene vinner denne kampen.