Forstå spiselige cannabisprodukter: En titt på ulike måter cannabisinfuserte produkter lages på

• 1. Bæreren
• 2. Cannabisen
• 3. Forbrukeren

Når det gjelder å innta cannabis, er det viktig å innse at ikke alle spiselige produkter er like. Ikke bare behandles spiselige produkter annerledes av kroppen enn når man røyker cannabis, men også måten de blir infusert på spiller en rolle for effekten. 

Spiselige cannabisprodukter kan være kraftig medisin. De har evnen til å roe sinnet samtidig som de løser opp spenninger og smerter i kroppen. Jeg bruker dem som en måte å få meg selv ut av mentale nedturer og tilbake til et mer håpefullt og sunt tankesett. For meg er spiselige produkter sterke resetknapper—påminnelser om å bruke mindre tid på å scrolle Instagram og mer tid på å koble meg på folk i virkeligheten. Jeg spiser 10 milligram og går på lange, stille turer. Jeg tygger en gummibjørn før yogapraksis for å kunne strekke meg dypere—og bli gradvis høyere—før jeg kommer til den avslappende likstillingen.

Akkurat som å røyke cannabisblomster, hjelper spiselige produkter meg med å se innover og komme nærmere svarene på livets store spørsmål, som for eksempel: «Hva i all verden er meningen med alt vi gjør her?» Men å finne ut hvilken mengde THC-infusert cannabis som fungerer best, har vært en lang prosess med prøving og feiling. Og jeg er langt fra alene. Nesten alle du kjenner som har prøvd spiselige produkter, har en historie om den gangen de gikk for langt og ble altfor høy. Stonere vet også at det finnes enhjørninger blant oss, folk som kan spise så mye cannabis de vil uten å merke noe til det. Hva foregår? 

Å løse gåten med spiselige produkter er nesten like komplisert som å lese backend-kode. Men det finnes måter å navigere gjennom datagrunnlaget og oppnå den avgjørende forståelsen, og det starter med å undersøke hvordan spiselige produkter lages.

Bæreren

Hydrofobisk. Lipofil. Dette er vitenskapelig vokabular, men det første betyr ting som ikke blander seg med vann, og det andre beskriver ting som har affinitet til fett, eller lipider. Cannabis er begge deler. Mesteparten av plantens medisinske egenskaper er å finne i dens harpiksfylte, klebrige kjertler, trikomer.

«All godheten og de psykedeliske effektene ligger i disse harpiks-kjertlene,» forklarer cannabisekspert Elise McDonough. «Og siden det er olje, er det akkurat som å lage salatdressing, olje og vann blander seg ikke.»

Rå cannabis har ikke samme effekt som når den har blitt varmet opp eller dekarboksylert. For å lage spiselige produkter, blir cannabisblomster eller -blader varmet opp og kombinert med en bærer, som smør, alkohol, glyserin eller gelatin. Tradisjonelle cannabisinfuserte oppskrifter har utviklet seg fra eksperimentering og eldgamle oppskrifter, som for eksempel bhang, hvor cannabinoider kombineres med fett.

«Når du gjør dette, gjør det det enklere for kroppen å fordøye og absorbere cannabinoidene, og du vil føle effekten tydeligere,» sier McDonough.

Det finnes mange forskjellige spiselige cannabisprodukter, men én regjerer over de andre, nemlig gummibjørner. For å lage gummibjørner brukes ofte gelatin som bærer for å gjøre effekten av cannabinoider sterkere, men mange produsenter kombinerer bare cannabis og sukker.

«Sukker kan gjøre at du føler deg høy litt raskere, men for meg varer ikke effekten like lenge som når jeg spiser noe som en kjeks eller brownie,» sier McDonough. «Jeg føler at de effektene varer lenger og ofte er mer intense, i alle fall på kroppsnivå. Så jeg tror absolutt det har noe med hvilke andre ingredienser du kombinerer [cannabis] med.»

Cannabisen

Utover ingrediensene som brukes for å aktivere cannabinoidene i et spiselig produkt, spiller også typen cannabis som brukes inn i det ferdige produktet en stor rolle i hvor kraftig for eksempel en gummibjørn, pastill eller brownie kommer til å slå. Spiselige produkter kan lages med plantematerialet—blader og blomster—men lages ofte også med cannabis-konsentrater som destillat, rosin eller isvann-hash. Fordi det å bruke cannabisblomster i spiselige produkter ofte gir den «ugressaktige» smaken som de fleste ikke liker, har produkter laget med cannabis-konsentrater fått en dominerende rolle på markedet. 

McDonough sammenligner det å lage infuserte retter med hash med å lage mat med krydder.

«Det er mye enklere å lage mat med og måle doseringen når du bruker et produkt som hash, som er homogent,» sier hun. «Du slipper å bekymre deg for å fjerne plantematerialet slik man må når man lager infusjon med blomster."

«Det er mange fordeler med å lage mat med hash, og personlig synes jeg at hvis du bruker det som et krydder, tilfører det mye til visse oppskrifter; mens med blomster prøver du som oftest å skjule smaken, ikke sant?

Men når du lager mat med hash, får du en helt unik smak som jeg synes fungerer skikkelig bra med sjokolade, karamell og andre jordnære, krydrede smaker.»

Delvis på grunn av folks skepsis til smaken av cannabis, lages mange spiselige produkter ofte med destillat. Destillat er et renset cannabiskonsentrat hvor man har fjernet andre kjemiske elementer slik at kun utvalgte cannabinoider, som THC eller CBD, gjenstår. I mine egne eksperimenter har jeg funnet ut at om man lager en gummibjørn med hash i stedet for destillat, spiller det ingen rolle om begge har samme mengde THC—hasjproduktet gir en sterkere effekt.

Ifølge cannabinoid-forskere som Raphael Mechoulam, den avdøde israelske kjemikeren som var blant forskerne som først beskrev fenomenet entourage-effekten, skyldes dette at forbindelsene i cannabis virker bedre sammen enn de gjør hver for seg. I markedsføringen av spiselige produkter vil du se uttrykket «fullspektret», som betyr at produktet inneholder hele spekteret av plantens egenskaper, ikke bare et enkelt isolert element.

Wendy Baker, kvinnen bak en av mine favorittspiselige produkter, Space Gem, lager sine gummibjørner med fett—kokosolje—og isvann-hash. «Jeg liker at trikomen beholdes hel,» sier Baker om hvorfor hun lager Space Gems med isvann-hash i stedet for destillat.

Forbrukeren 

Kompleksiteten i å forstå hvordan cannabis virker, skjer på cellenivå. Planten samhandler med reseptorer i kroppen som en del av det endocannabinoide systemet. Cannabinoidreseptorer finnes i nesten alle organer i kroppen vår. Disse reseptorene binder seg med stoffer som lages naturlig i kroppen, endocannabinoider, samt stoffer fra cannabisplanten, cannabinoider, for å holde systemene våre—som nervesystemet og fordøyelsessystemet—i balanse.

Når vi røyker cannabis, kommer cannabinoidene inn i lungene, deretter blodstrømmen og så hjernen. Når vi spiser eller drikker cannabis, kommer cannabinoidene til magen, deretter leveren, og til slutt blodstrømmen og hjernen. Leveren vår omdanner THC til en kraftigere form—11-hydroksy-THC, i motsetning til delta-9-THC—noe som gir en sterkere og lengre rus.

En annen brikke i puslespillet når det gjelder å forstå hvordan spiselige produkter virker, handler om våre individuelle kropper og kosthold. For eksempel kan de som følger høyfett-dietter, som keto eller paleo, føle effekten av cannabis sterkere. Forskning viser at slike dietter kan være gunstige for personer med mage- og tarmproblemer som IBS, fordi de påvirker endocannabinoidreseptorene i tarmen vår. Hva du har spist før du konsumerer cannabisinfuserte produkter spiller også inn på hvor kraftig du føler effekten. Cannabisinfusjoner gir kraftigere effekt på tom mage enn etter et måltid.

«Hvis du vil at effekten skal bli mer intens, hvis du vil at [et spiselig produkt] skal bli så psykedelia som mulig, bør du spise det på tom mage,» sier McDonough.

Til slutt finnes det noen som aldri blir høye av spiselige produkter uansett hvor stor mengden milligram de spiser. En teori på hvorfor dette skjer, peker på våre individuelle stoffskifter, og spekulerer i at slike personer har høyere nivåer av et fordøyelsesenzym, CYP2C9. «CYP2C9 finnes i lever-mikrosomer og i mage-tarm-systemet, og bidrar til metabolismen av omtrent 15 % av alle medisiner som håndteres av P450-enzymer [en stor gruppe enzymer som er avgjørende i metabolismen av medisiner],» forklarer en artikkel på ScienceDirect.

En studie på syntetisk THC, kjent som Dronabinol, eller bedre kjent under merkenavnet Marinol, viser at personer med lav CYP2C9-aktivitet har større sannsynlighet for å føle eksponering for THC gjennom orale produkter. De som har mer av enzymet bryter ned THC raskere, og vil derfor ikke kjenne effekten av cannabis når det inntas oralt. Cannabisjournalist Brit Smith sier hun er en av de som ikke kan bli høy av spiselige produkter uansett dose.

«Jeg kan sluke en 100-milligram drikke og folk betaler for å se på som om det var et sirkusnummer,» sa Smith i Puff Puff Press-podkasten.

Dette forklarer hvorfor det å forstå spiselige produkter kan føles som å løse en floke med ledninger. Alle disse individuelle faktorene viser at spiselige produkter og hvordan de virker, er involvert i komplekse vitenskapelige prosesser. Likevel, for de som er villige til å teste ulike tilnærminger, er belønningen stor—både i hvordan de kan berike og forbedre livet.